Redd for å bli ytterligere deprimert av å lese om dette, kjente jeg et bittelite håp begynne å dirre i det fjerne. Blant annet ser jeg at jeg har snublet ned i fallgruve nummer 1 av "Klassiske treningsfeil": For mange og for lange turer. Jeg har ikke akkurat løpt for mye eller ofte, toppen 4 mil i løpet av en uke, men jeg trodde man burde ha en langtur i uka, som man kanskje forsøkte å øke distansen på litt etter litt. Det er ifølge artikkelforfatter helt unødvendig, og man kan heller fokusere på den ukentlige treningsmengden, som jevnlig bør økes. "De lange turene på 2,5-3 timer øker skaderisiko og sliter voldsomt på kroppen. Det betyr at du ikke vil ha overskudd til trening resten av uken og dermed gå glipp av effekten av denne". Akkurat, ja. Jeg leser videre at man "...fint vil kunne fullføre et maratonløp uten på noe tidspunkt å ha løpt lenger enn 8 km, forutsatt at du har gjort det tilstrekkelig ofte og har den mentale styrken". Konklusjon: jeg skal ikke stresse med å absolutt måtte ha en tur på over to mil hver uke. Heller ofte og kort enn sjelden og langt.
Nå er jeg uansett veldig langt ifra å kunne øke treningsmengde eller ha et klar løpeopplegg framover, så inntil videre legger jeg maratontankene til side. I går trippet jeg nervøs ut døra for en kveldstesttur på hålka, godt skodd med Yaktrax. Ikke nervøs for glatta, men hvordan ankelen ville respondere på belastningen de første skrittene. Ikke antydning til vondt. Jeg ville rope av lykke, men holdt gleden tilbake mens jeg løp avgårde og ventet på at smertene skulle skyte oppover beinet hvert øyeblikk.
For en fryd å løpe igjen, utendørs til og med! Mye, mye bedre enn å gå på ski; jevnere puls, jevnere tempo, ingen teknikkrøll, smørebom eller knall og fall. Så mange tanker jeg gjorde meg underveis, om at jeg aldri noensinne vil kunne slutte med dette så lenge jeg er skadefri. At jeg er en komfortløper som trives et godt stykke under syregrensa, men at det er ok. At jeg skal sette pris på hver eneste smertefrie løpetur jeg måtte ha, ikke ta det for gitt, og i hvert fall ikke la klima, årstid eller humør stoppe meg fra luksusen det er å kunne løpe! Ja, jeg skulle ønske jeg ikke trengte stoppe, bare fortsette bortover mørklagte veier i det uendelige, men jeg er selvfølgelig fornuftig. Jeg har etter de siste testturene vært haltende invalid et par dager etter, men i dag kjente jeg ikke annet enn litt murring. Det lover godt, og mens jeg venter noen dager til neste tur skal jeg kjenne på alle disse følelsene av lykkelig gjensynsglede som raser rundt innvendig!
Helgen var fylt av morsomme lavpulsaktiviteter i til tider særdeles kraftig vind!
8 kommentarer:
Ja... nå snakker vi business her ;-)
Ikke for at jeg er noen målestokk her altså men jeg har ben/kropp som setter store begrensninger for hvor mange mil jeg kan løpe pr uke. Når man har det så gjelder det å løpe smartest mulig og selvsagt må man innfinne seg med at man ikke kan få i pose og sekk (med det siste mener jeg at man ikke kan forvente å bli kjempegod på alle distanser når man har begrenset treningsmengde). Jeg kan skrive under på at man fint kan løpe 21km uten å ha øvd på distansen; jeg har løpt Birken to ganger uten å ha prøvd distansen og uten noe godt langtur grunnlag. Maraton er selvsagt mye tøffere men dog....
Fortsatt løper jeg ikke lenger enn 10, 13, 15km på de lengste turene og turer over 10km løper jeg ikke hver uke! Og jeg prioriterer ikke å øke lengden på mine langturer men heller øke den totale uke-mengden hvis jeg i det hele tatt skal forsøke å øke.
Så, mitt poeng: fortsatt gjelder begrepet "du blir god på det du øver på" men jeg mener man kan ha mye glede og mestring om man ikke løper mer enn 30-40km i uka :-)
Håper du er back on track igjen snart da; lykke til Marit ;-)
Særdeles hyggelig lesning! Disiplin er viktig nå, det er fort gjort å bli overivrig - men det virker som om du har veldig god innstilling.
Tviler vel litt på at man klarer å LØPE en maraton om man ikke har løpt lenger enn 8 km, gjennomføre kan man klare, men løpe er noe helt annet. Men for halvmaraton går nok det også. Maraton kommer høyst sannsynlig til å eksistere i mange år fremover, så ingen krise om du ikke får gjort det i år. (c;
Og helt enig angående Aktiv Trening. Det er det beste norske trenings/løpebladet.
Sikkert helt riktig at for mange lange turer virker nedbrytende og ikke er det mest konstruktive. Jeg ville helt klart hatt noen lange turer før maraton, men "noen" er jo absolutt ikke det samme som "hver uke". Du har uansett utrolig god tid, du trenger jo ikke ta de lengste turene før om nesten et halvt år! Så kos deg med hyppige, litt kortere turer i steden :)
Jeg leste den samme artikkelen i "aktiv Trening". Jeg er enig med at lange turer er stor belastning for kroppen og egentlig bør mann ikke løpe mer enn kanskje 2 maraton i året. Som det er sagt, er jeg uenog i at man kan løpe bare 8km turer å få god opplevelse av en maratonløp. Jeg har løpt ifjord egentlig uforberedt, den lengste løpeturen min under trening var 25km og jeg gjennomførte bare 3 av disse. Jeg klarte å løpe maraton, men jeg vil ikke ha samme maraton mer. Fra ca 28km begynte det å gjøre veldig vondt, etterhvert var beina helt stive og hvis jeg ikke så sønnen min ved ca 32 km som vinket , var så stolt og glad så ville jeg nok avbrytte hele greia. Jeg løp over 10km bare på viljen. Jeg elsket å løpe maraton og følelsen rett etter....den var helt fantastisk!!!. Jeg synes at du kan klare deg fantastisk godt, men ta noen laaaange turer før (ikke hver uke, men kanskje en gang i måned)jeg har sikkelig tro på deg og maraton er nok noe helt annet enn halvmaraton!
Helt enig med dere, man bør nok ha noen gode langturer på baken før man kaster seg ut i maraton. Men ikke nødvendigvis hver uke, og for min egen del ikke riktig enda...
Jeg tror allikevel det er et godt poeng i heller å løpe 8km fem ganger i løpet av en uke enn 20km to ganger, sånn satt på spissen.
Ania, hvor løp du maraton?
Janicke, det ER krise om jeg ikke får løpt i Berlin, nå som fly/reise/hotell&SAMBOER er booket. Det må bare gå!
Jeg løp Oslo maraton. Jeg synes du blir klar til Berlin. Det er lenge til og du er veldig godt i gang. Bare tålmodighet.
Gode nyheter!
Både med tanke på beina dine og at vi ikke trenger å slite oss ut med langturer før maraton. Vi er jo alle klokkeklare for maraton med 8km turene våre -)
Yess, nå er du snart tilbake, akkurat i tide til snøsmelting og herlige turer til og fra jobb. Oh joy!
Men, vi skal nok få til noen gode langturer etterhvert også! ta tida til hjelp og skynd deg langsomt, og kos deg underveis, så kommer Berlin og maraton som et bonus etterhvert.
Legg inn en kommentar