Er ikke vits å klage over kulda, men heller nyte følelsen av å komme inn i det varme huset når det stikker i kinnene, nesa renner, øyevippene er frosset fast i hverandre, og synet har sviktet. Det er god følelse, det!
Jeg løper så mye som mulig uten pigger og brodder, for det er så mye mer komfortabelt uten, men når det er klink is er det ikke vits å leke med livet. Redd blir jeg derimot av store, løse hunder som tydeligvis synes det er ustyrtelig morsomt med vettskremte joggere.
 | |||||
| På villspor i Sørmarka, fortsatt månelyst og morgenstund. |
 |
| Prøver skjelvende å dokumentere angriperen. |
 |
| ...og DER kommer sola for å holde meg med selskap! |
Så får vi se hvor lang tid det tar før jeg blir drittlei kulda, for det kommer jeg helt sikkert til å gjøre uti januar en gang. Det er jo litt pes med dette lasset med klær som må på og av også. Og aldri kunne løpe fort, fordi is og snø er rene håndbrekket.
Men først skal jeg også få gått litt på ski!
3 kommentarer:
Det er rett innstilling! Sliter litt med å holde på positivteten når det er såpass kaldt, men med godt med klær er det egentlig ikke noe problem. Men det blir fint med vår...
Når jeg numer løper så sjeldent kom minusgradene som et sjokk. Var det virkelig så kaldt i fjor? Fra plussgrader rett til minus 15. Brrr... Men det er jo veldig vakkert med snø da. Minus 5 og snø, da koser vi oss. Neste uke tipper jeg blir veldig flott :)
Det er vakkert og fint og idyllisk og bla, bla, bla, men trenger vi det? NEI!
Jeg tenker at hvert steg som føles tungt på grunn av snø og is og hvert lille klesplagg som tilsammen utgjør en del ekstra vekt, det er det som gjør at jeg kommer til å fly som vinden når gradestokken begynner å vise t-skjorte-temeratur igjen. Trenger ikke løpe fort nå m.a.o ;-)
Legg inn en kommentar