Lysteknikk!

Uten snø som lyser opp er det virkelig bekmørkt både når man drar til jobb om morgenen og skal hjem igjen på ettermiddagen. Nå synes jeg jo absolutt at mørket har sin sjarm, men man kan ikke stikke under en stol at det byr på litt praktiske og mentale utfordringer for løping og sykling utendørs. Jeg var nesten litt skjelven da jeg brøt loven og syklet til jobb uten lys på sykkelen. Det hadde bare ikke falt meg inn, før jeg satt der og tråkket avgårde som et lett påkjørbart bytte, sjonglerende langs bilkøene mot sentrum. Heldigvis har jeg en mindre flatterende og selvlysende sykkeljakke som gjør meg godt synlig, men jeg fikk sporenstreks kjøpt meg lykter på vei hjem. Det går faktisk veldig fint å sykle vinterstid når snøen lar vente på seg og det ikke er glatt!

Siden jeg allikevel var noe så sjeldent som i en butikk på en helt vanlig, overstresset hverdag, så fikk jeg også endelig rasket med meg Led Lenser hodelykt og Nordic Grip pigger. Da er jeg rustet og klar! Lykten måtte selvsagt prøves ved første anledning. Den er superlett og sitter godt på hodet, selv om batteriet som sitter bak må justeres litt ut til siden for å tilpasse hestehalen. Lyset kan dimmes og lysstrålen bøyes i den retningen man ønsker.

I lysløypa vi har her er det et par partier uten lys som er ganske ubehagelige å løpe over, med gjørmehull, steiner og røtter på rekke og rad. Med hodelykt så jeg endelig hvor jeg løp, men allikevel gikk det betraktelig saktere enn normalt. Det er noe med et falskt opplyst mørke som ikke gir det helt detaljerte dybdesynet.

Det er nok ikke mye jeg vil få bruk for hodelykt, annet enn som en ekstra trygghet å ha med på kveldsturer, sånn i tilfelle man møter på partier uten lys. Jeg ville ikke løpt en hel mørklagt løype i skogen, for det fullstendige mørket som omgir en utenfor selve lysstrålen er rett og slett litt for mørkt og skummelt. Allikevel, en ny dings er alltid moro!

Dagens steptime på Sats ble avbrutt etter en halvtime av minsta, så da var det bare å pakke sammen og rusle hjem igjen. For å spe på med uteaktiviteter siden det tross alt er helg og dagslys, fikk jeg kvalitetstid med eldstejenta, hvor hun syklet, og jeg jogget og dyttet (supersubbtempo), til kafékakao og tilbake igjen, 7 kilometer tilsammen. Det var ikke lite vi fikk skravlet underveis, helt herlig!

Forresten, som man også ser i margen til høyre, så er det virkelig sant: jeg skal løpe mitt første maraton i 2012! Det var i grunnen ikke noen vits å gruble mer, for selv om jeg er skeptisk til mine leggers evner, er det virkelig noe jeg har lyst til å gjennomføre. Hva er vel da bedre enn å gjøre det i Berlin? Det kommer til å bli en opplevelse for livet!