For en fryd å droppe løpejakke, buff og fingervanter. På med luftig løpeskjørt og et par ferske, velduftende Mizuno Elixir kjøpt nokså spontant i lunsjpausen på jobb.
Like vanskelig hver eneste gang å vite hva foten vil like før man har prøvd skoene noen turer, og veldig lenge siden jeg har vært ordentlig fornøyd med et skokjøp. Jeg har lenge hatt lyst på en mengdesko av det litt lettere slaget. Det sto mellom disse og Adizero Tempo eller Adizero Boston, som jeg vet er godt likt av mange. Jeg har aldri hatt noe forhold til Adidas, og har generelt hatt dårlig erfaring med å prøve nye merker (Nike, New Balance...), så jeg kjørte safe denne gang. Det jeg oppdaget for sent og rett og slett glemte å spørre om (som også ekspeditøren glemte å spørre meg om), var at Elixir er en sko tilpasset de som overpronerer. Det gjør jo ikke jeg. Men så konkluderer jeg i mitt stille sinn at det kanskje ikke er så farlig? Det hadde vel vært verre om det var motsatt, hvis jeg overpronerte og løp på nøytrale sko?
De føltes i hvert fall veldig lette, komfortable og myke på sin jomfrutur hjem fra jobb i heten i går. Dessverre var verken løpeskjørt eller gode sko godt nok for å tåle 26 stillestående varmegrader og stekende sol for en kropp som trives best i 5-10 plussgrader. Etter en halvtimes relativt kjapp løping (4:28-4:42-4:58-5:19- 4:55), kom smellen etter et par korte, bratte bakker som fikk pulsen rett opp i maks. Der ble pulsen værende, mens farten sank betraktelig, og jeg stampet meg sakte oppover de lange motbakkene mot slutten (5:15-5:27-5:33-6:14-5:33). Det underlige var at jeg kokte av hete samtidig som jeg hadde frysninger og gåsehud fra topp til tå. Pulsen langt over 90% mens det knapt gikk framover. Jeg kom da fram, gående til slutt, nær ved å svime av.
Da var det mer behagelig å sykle i denne varmen, og min nye Scott har i løpet av sin første uke tilbakelagt over 11 mil. Det ble en hakket dårligere modell enn den forrige, både fordi den forhåpentligvis er litt mindre attraktiv for alskens tjuvpakk og siden sesongens priser ikke er blant de laveste. Jeg krysser fingrene for at jeg får beholde denne mer enn et halvt år!
Forrige helgs langtur fortjener mer enn en linje, men ulempen med de lengste turene er at man ikke orker å løfte en finger for å skrive rapport, gjerne på mange dager, så sliten blir man. Drøye 25 km i østmarksterreng var tøft for kroppen, men som vanlig både innholdsrikt og frydefullt! Våt og sleip skog ga utslag i elendig snittid, men særdeles fornøyde ankler og legger. Jeg lengter ut i skogen igjen med en gang beina er restituert, så fin er den verdenen like utenfor sentrum!
 |
| Litt myr og gjørme må man tåle. |
4 kommentarer:
Du må nok korrigere for varmen. Startet sikkert alt for rask og hvis du ikke har drikke med deg blir du fort dårlig pga at du svetter mye mer i sola. Jeg elsker også Mizuno, men jeg har wave enigma akkurat fordi jeg ikke overpronerer som deg. De er også lette og med god plass til alle tå.den tur på 25 km ser imponerende ut. Du løper rask og lang
5:30-isch i motbakker i +26C synes jeg er rimelig heftig! Jeg måtte til å gå jeg hjem fra frognerparken og det er ikke akkurat 10% stigning opp og hjem til oss fra parken ;-) Synes du var kjempeflink jeg!! Well done! Sykkel gir en hel del mer svalende vind så å bytte ut løpeøkter med sykkel kan være en fordel i varmen.
Varmen påvirker enormt! Er det ikke 16 grader som er optimal løpetemperatur? Mener å ha lest at for hver halvannen grad over 16 så må man legge på 10 sekunder eller så per kilometer.
Angående skoene: jeg er veldig glad i Mizunoene, løp London med dem, selv om jeg ikke pronerer. De er lette men har noe demping og det passer bra for lange løp. Scrabbis, som vi sa i gode gamle dager (i alle fall i Ski).
Uups, den veggen er ikke gøy å møte! men du kom deg nå hjem.
Grattis med nye sko, Berlin kaller!
Legg inn en kommentar