Back on track!

Sakte, men sikkert har jeg trappet opp løpemengden, og enn så lenge så ser det ut til at det går fint. Det er så utrolig nydelig å kunne løpe smertefritt! Og det er så mye bedre for min mentale helse å kun måtte ha 2-3 hviledager i stedet for 4-5. Løpelysten er nemlig på topp dagen etter forrige tur og synker deretter drastisk for hver dag, til likegyldighet og dørterskel har økt proporsjonalt til å gjøre løpeturen til et tiltak. Det er uvant at løping kan være et tiltak, for jeg liker det jo egentlig så godt, men nå har kontinuiteten blitt bedre og foten mindre problematisk. Da er det en fryd å komme seg ut på tur!

Jeg har ikke fått svar fra MR-undersøkelsen i starten av uken, men det de umiddelbart kunne se, var at det så ut til at det var litt mye væske inne i ankelen, men at det ikke var noen større, synlig skade. Hva det med væske angår, vet jeg ikke, men jeg kjenner selv at den har gradvis blitt bedre, selv om det konstant er noe som skurrer der inne. 

Til min store sorg ble også sykkelen min stjålet, mitt særdeles viktige framkomstmiddel! Motstridende har jeg vært nødt til å presse meg inn på uutholdelig varme, trange togkupeer til jobb de siste dagene, og jeg kjenner at ankelen absolutt ikke liker all gåing til og fra tog. Jeg vil jo sykle fra dør til dør!

Men mer om de gode opplevelsene! Langturen med Anna forrige helg var et høydepunkt, og det var veldig tilfredsstillende å øke distansen igjen. 25 kilometer på asfalt ("skjelve"), grus, sti, flatt og kupert, altså en tur med stor variasjon, noe jeg selv tror er nøkkelen til suksess. De siste kilometerne kom bekken- og lyskesmertene for fullt, nesten et gledelig gjensyn siden det kun er på de aller lengste turene disse dukker opp. Forhåpentligvis skal det gå fint å øke forsiktig framover, og kanskje klarer jeg snart å komme meg forbi persen på 32 km som ble satt med Treningscamp for et drøyt år siden. 

Etter å ha klatret opp nesten 200 høydemetre, var det brått slutt på veien og bare å løpe samme vei tilbake. Gjør ikke noe med litt feilløping når man allikevel skal løpe langt, og med selskap har man i hvert fall noen å le av det med!

Hit, men ikke lenger.