Tre innholdsrike timer i Østmarka!

Så herlig å ha mange timer til rådighet i dagslys og oppholdsvær. Endelig skulle jeg utforske Østmarka igjen, selv om beina var litt tunge etter 34 kilometer på sykkel dagen før og lårene støle etter en haug med knebøy dagen før der igjen på Sats Body Pump. Det straffer seg alltid med en lengre pause fra styrketreningen!

Målet var en lengre skogstur med mye sti, for naturopplevelsen og beinas skyld. Jeg startet fra Grønmo, og som alle steder i marka må man jobbe seg opp opp opp i høyden, hvor det er aller finest. Det var vått og glatt, og terrengskoene ga ikke noe godt feste, så jeg fant ut at det var lurest å ta det rolig. Formen føles også fortsatt laber, så det ble med jevne mellomrom litt gåing for å få igjen pusten ved de bratteste partiene (og for å få en positiv opplevelse).

Over høydekammene fra Langvannet og langs vestsiden av Elvåga er noen av de flotteste partiene, med tørrlagte stier og storslått utsikt mellom trærne.

Legg til bildetekst

Aller beste underlag!

Jeg passerte Mariholtet og fortsatte sørover igjen på østsiden av Elvåga. Veldig godt å slappe litt av over grusveier igjen, siden stiene krever mye konsentrasjon og krefter og er ren rundjuling for anklene. Det neste fine stipartiet fortsatte sørover, før jeg deretter måtte dreie vestover retning hjem. Må man bevege seg vertikalt i disse områdene betyr det mye opp og ned, og det gikk saktere enn saktest.

Ikke alltid like fremkommelig.

Enda så fint og lett det er å løpe over disse plankene som fins overalt og som noen flotte mennesker har lagt ut en gang i tiden (jeg blir så glad hver gang jeg løper over dem!), så er det ikke lite utfordrende når disse er sleipe samtidig som øynene svømmer fordi man er sliten. Helt utrolig at jeg verken havnet i ei grøft eller endte opp med en forstuing, så mange nestenulykker som jeg hadde i dag!

De siste kilometerne på asfalt handlet om å ha minst mulig vondt i venstrehofta, og med en god del tøying etterpå håper jeg den ikke har tatt mer skade. Jeg klarte såvidt å stabbe meg opp den siste bakken, sulten og tørst og vondt fra topp til tå. Gjett om det smakte himmelsk med banan, sjokolademelk og en iskald øl i premie! 

Med ny iPhone på armen trengte jeg for første gang på lenge ikke å bekymre meg for batterikapasiteten, men jeg sleit litt med å aktivere pauseknappen de gangene jeg stanset for å ta bilde, så da ble tidene om mulig enda dårligere. 25 kilometer på 3 timer. Så sakte har jeg nok aldri subbet rundt i skogen før, men en fin tur var det!

Litt gjørme tåler jeg!