Vinteren har kommet, og ulltrøyer, buff, hansker, luer og alle disse ekstra plaggene er tatt i bruk. Det er så deilig å løpe når det er kaldt, for da slipper man å fryse. Så mye verre det er å stå noen minutter på togperrongen i full vinterhabitt og hakke tenner enn å ha et tynt lag ull på kroppen og jogge til jobb. Jeg slutter ikke å fascineres over hvordan en liten økning i puls setter produksjonen av kroppsvarme til et svært behagelig nivå, selv ved mange minusgrader. Det gjør at jeg ikke vil annet enn å løpe når kulda setter inn, fordi jeg hater å fryse!
Nå har også snø og is begynt å legge seg sporadisk når man er en hundre meter over havet eller mer, sånn som her på Hauketo. I år som i fjor var det et sjokk for beina å hanskes med isklumper, snøslapshauger, speilglatte partier og kveldsmørke, alt på en og samme tid. Hoi, så sakte det går, men så slitsomt det allikevel er. Holde seg på beina på glatta og ikke tråkke over på en eller annen isklump. Litt som i terrenget, bare hakket mer utfordrende.
Hvordan var det nå igjen? Jo, små skritt og forfot, for lettere å holde balansen, ikke skyve fra med foten, myke steg for å unngå å tråkke over, ut med aktive armer i nedoverbakkene for bedre kontroll, og lande som en myk katt (om du klarer) når beina forsvinner under deg. Hva skal man vel med pigger? Det er jo så 2011!
Nå er man også så heldig å få ha skogen helt for seg selv, bortsett fra noen få hundeluftere. For det er visst ikke mange som lar seg friste av en løpetur i disse omgivelsene. De skulle bare visst hvor mye moro og nytelse de gikk glipp av!
Fram med hodelykta og hopp ut i vintermørket!
Ellers er jeg i en veldig god periode. Jeg har fått god rutine i å klemme inn treningsøkter når jeg finner åpninger i den fullstappa kalenderen, slik at jeg får trent 5-6 dager i uka uten at det går nevneverdig utover familietid. Husarbeidet har gått fløyten for lengst, og vi kommer aldri til å bruke mer enn 20 minutter på en gjennomsnittsmiddag, men sånn prioriterer vi, og lykkelige er vi.
Jeg er veldig bevisst på variasjon, mest fordi jeg vet at beina ikke tåler mer enn 3-4 mil i uka fordelt på tre økter, så resterende dager fyller jeg på med styrketrening og diverse saltimer på SATS. Det er definitivt bra trening det også, selv om jeg alltid har hatt et ambivalent forhold til spinning. Man får til det man vil, og i hvert fall om det er noe man synes er moro, men balansen med å ikke gå på en smell i forhold til stress eller skade er ganske hårfin. Nå kjenner jeg meg selv ganske godt, så når migrenen sniker innpå og alt begynner å snurre, eller barna er slitne og grinete og trenger kvalitetstid og familiero, legger jeg gjerne inn en ekstra fridag for hode, kropp og hjerte!
5 kommentarer:
Fint bilde av deg med mobilen og lykt på hode!! Jeg har ikke løpt med lykt men jeg bør kanskje kjøpe en; kan du anbefale den du har?? Jeg kan ikke fordra sånne lykter som bare faller ned i øynene og som er i veien...
Takktakk :) Har ikke du lykt da, Silja, du som har vært helårsløper i mange år! Det er en Led Lenser H3, behagelig og lett å ha på hodet, men ville ha kjøpt en sterkere lykt om jeg skulle kjøpt på ny. Inne på mørke skogsveier lyser den ikke godt nok.
hehe, nei jeg har faktisk ikke lykt; bare en sånn diger lyskaster som jeg bruker på ski ;-)
Men Silja, den lyskasteren kommer absolutt til sin rett i skogen nå. Det er som Marit skriver, "ordinære" hodelykter duger ikke på annet enn på brede skogsveier i måneskinn.
Ellers er det som en ny, strevsom løpeverden som åpner seg med frost, sludd, is og snø. At det skal bli sååå mye tyngre å løpe den minste grad av helning oppover og såå utødig i nedoverbakkene, det kan jeg ikke huske. Men akk så sterke vi kommer til å bli, og får trent core og stabilisering og gud vet ikke hva!
Ja, i går fikk vi virkelig se forskjellen på gode og mindre gode lykter... Takk for turen. (c:
Legg inn en kommentar