Jeg er et emosjonelt vrak. En selvmedlidende, humørsvingende bylt langt nede i den mørkeste avkrok. Jeg klør og kribler og verker, men kommer ingen vei. Jeg får ikke løpt, og abstinensene river etter endorfinpåfyllet. Jeg bør ikke skrive når jeg ikke får løpt, men det renner over alle bauger og kanter. Jeg må klage, bare litt (aller helst mye)! Jeg forbanner ankelen som gjør vondt når jeg prøver å løpe et par skritt, som kjennes murrende irritabel når jeg går, og som gjør at jeg går ned trapper som en skrantende oldemor.
Men aner jeg ikke en liten bedring nå? Jo, jeg synes det, og ved å ta tid og hvile til hjelp, så er det plutselig løpetid igjen. Begynne rolig og forsiktig fra start, gjør alt enda riktigere enn sist. Men maraton, hvorfor i all verden er jeg påmeldt til Berlin, med mine skrøpelige ben!
All den oppskrytte alternative trening. Ski er nydelig, jeg har virkelig funnet gnisten der, men når jeg er alenemor kan jeg ikke gå på ski til jobb. Jeg kan ikke gå på ski inne på SATS. Jeg har grublet, vurdert muligheten for å ta den minste jenta på ryggen og dra den største etter i tau, men et sted går vel grensa. Når muligheten allikevel byr seg, så blir det mer turgåing enn trening, fordi jeg verken har teknikk eller balanse. Jeg får ikke pulsen opp og fart i blodpumpa når jeg krøkker meg fram i ujevn rytme og med klaprende ski, selv om det er moro.
Men det er godt å komme seg ut. Følelsen når man entrer hvite, vakre Østmarka er ubetalelig. Jeg kunne gå og gå i evighet, om jeg hadde muligheten! Øvelse gjør vel kanskje ikke mester, men med tid og stunder blir jeg kanskje bedre.
Mens jeg venter, håper jeg vinteren blir lang, kald og hvit, for det er det beste som fins, å være ute og i aktivitet når det er slik som det er nå. Så får en skitur i blant forebygge nedstemtheten og behovet for sterkere, reseptbelagte midler.
Over tre mil i helgen er mer enn jeg trolig noen gang har tilbakelagt på ski i løpet av et døgn, og selv om pulsen var lav, så er stølheten så absolutt til stede i dag. Stølhet er digg!
8 kommentarer:
Hold ut, det kommer bedre tider!
, men jeg må si
du er flink på ski da!!
Ånei, ååååå, jeg føler med deg! Men kjempebra du har ski å ty til, og det er leeeeeeeenge til Berlin!
(og så fikk jeg meg en god latter da jeg så deg for meg med en unge på ryggen og en på akebrett bak - hoho, snakk om å være desperat ;) ) - sier som Ingalill, hold ut!
Kjenner igjen den følelsen, så bare syt og klag så mye du vil!
Ad. Berlin, så har du tid til en rolig periode eller to. Gradvis tilvenning (+10 % i uka) er vel ekstra viktig for å unngå skader?
Noen SATS sentere har forresten stake-maskiner...
Føler med deg! Og når du vurderer å ta den ene på ryggen og dra den andre, er du ganske desperat:)
Du har sikkert vurdert "oppskrytt alternativ trening" som ellipse eller romaskin?
Det er kjedelig å være syk, kjedelig å være skadet, kjedelig å ikke få drive med det man aller mest har lyst til å drive med: LØP!
nuvel, det er bare å holde ut og bruke tiden til noe fornuftig (hva nå enn det måtte være). God bedring!!
Er helt enig med de andre.... Det er bare å syte . Jeg må innremme at nårjeg brak armen den første tanken jeg fikk" bra at det var armen jeg får i hvertfall løpe. " og jeg har løpt ( på mølle) hver dag siden. Du har nok abstinens fra endorfiner. Så lenge du kan gå på ski " keep it up" det er fantastisk alternativ til løping
Jeg sender positive vibber og helende krefter. Det er lenge til Berlin, det er ingen grunn til å få panikk.
Det hjelper faktisk å syte litt, eller mye. Bring it on! En kan ikke være perfekt Fotballfrue hele tiden. La oss slå ihjel den myten en gang for alle.
Du kommer sterkt tilbake, jeg heier på deg!
Fortare Anna
Vet du hva som er galt med ankelen? Jeg håper virkelig det er noe som snart går over ihvertfall. Endomondokonkurransen i januar var moro, men det var kjedelig å se at du ble stående på 107km. Det var gøy å løpe lenger enn andre, men trist da jeg passerte deg. Utrolig kjipt når man blir hindret fra løpinga så lenge!
Men Anna nevner stakemaskin. Tror de har to på sats Storo, og der har de kjempefin mini-sats også. Og innendørs har man også jevn glid og få oppoverbakker. Lykke til og god bedring!
Legg inn en kommentar