Langtur med lette bein!

Gråvær og litt yr, synkende blodsukker etter at frokostenergien var på vei bort, megling mellom  morgengretne småprinsesser, og et mislykket forsøk på å få lagt til ny musikk på nanoen. Ikke det aller beste utgangspunktet for langtur, men planen var lagt, og da er det bare "run the plan"!

Man kjenner det ofte med en gang man begynner å løpe, om det blir en lett eller tung tur. Av og til endrer det seg underveis, slik at en tung start blir lettere etter hvert som beina våkner til liv. Men en sjelden gang føles kroppen lett og fin fra start og holder seg slik hele veien. Det var lenge siden, men i dag kom godfølelsen med en gang, tross litt høy dørterskel!

Jeg kjenner fort det murrer i ankelen på asfalten, mens det roer seg når jeg får mykere underlag. Da blir det skogen, da, og jeg forsøker også å være bevisst på litt justeringer av løpeteknikken. Det føles riktig og bra for beina å lande mer på midtre del av foten og unngå de tunge hælstøtene. Det fører også til at jeg får kortere og kjappere steg, jevnere framdrift, og mindre svingende og gyngende kroppsbevegelser. Rett og slett mer energisparing og -effektivisering!

Brått var stien borte...

...men ingen kan nekte for at skogen er vakker!

Et tafatt forsøk på litt stiløping utenfor oppmerking og uten guide var heller mislykket, så det meste av turen holdt jeg meg til de brede skogsveiene rundt Nøklevann. Fornuftig som jeg var hoppet jeg på bussen da jeg nådde asfalten etter 18 kilometer, for nå skal jeg også forsøke å ikke øke distansene mer enn 10%-anbefalingen. Fornuft, fornuft!



Ukas oppsummering viser distanserekorden 12 mil på 6 dager.
(- neida, ikke mer enn 2,8 av disse var i løpesko. Jeg var flink til å sykle til jobb).