Siste test!

Årets første løp er plutselig bare to dager unna! Nei, ikke Sentrumsløpet der alle andre skal, for det klarte de dessverre å legge samme dag som Larviksløpet. Sistnevnte trakk det lengste strået, siden både svigerfar, svigerinne og samboer stiller opp og gjør dagen ekstra nervepirrende og konkurransefylt. Hvem går av med seieren i slektsoppgjøret? Hvem har det som kreves? Hvem holder helt inn? Hva tror du? Dette kan ikke bli annet enn uhyre spennende!

Jeg burde helt sikkert hatt en beinhard intervalløkt på bane med tøffe fartsdrag denne siste løpeturen, for virkelig å finne fram den godt gjemte og glemte spruten i beina. Men da Anna spurte om jeg ville bli med rundt Nøklevann i kuperte Østmarka, var jeg ikke vond å be. Bakkeintervaller får i gang blodpumpe og høy puls det også, og det kan da heller ikke være så dumt?

Lett yr og fin temperatur, bein som jobbet med og ikke mot meg, og motiverende løpeselskap gjorde at jeg fikk min til nå beste opplevelse rundt dette vannet, som har den ene steilbratte motbakken etter den andre. De kan jo ta motet fra enhver disse bakkene, men akkurat i dag ville jeg kjenne det brenne i bein og lunger.

Jeg fokuserte på teknikk opp bakkene, med flere nyttige tips fra denne boken i bakhodet:

• Gir ned før du angriper bakken
• Ha lav høyde på steget
• Korte skritt
• Se rett frem, ikke på bakketoppen
• Bruk armene til å svinge litt kraftig bakover 
• Åpne nevene, slapp av i skuldre
• Rak rygg, lett framoverlent
• Øk farten rett før toppen, og du kjenner tyngdekraften gradvis slippe taket over kneika!

Det funker!



Anna fikk meg til å legge inn en liten spurt på slutten, og kom samtidig med et mirakeltips om å få opp tempoet enda et hakk: å bruke armene aktivt og øke svingfrekvensen, for så følger beina automatisk opp  med et høyere tempo. Fascinerende å kjenne hvordan farten økte helt av seg selv!

Så var det dette oppgjørets time i Larvik da. Med en samboer som har tre joggeturer bak seg i hele 2012 skulle man tro det var en lett match, men når han lett løper under 5 i snitt på en kveldstur i nabolaget, med en kilometer på 4 blank, så spørs det nok om jeg har noen sjanse. Men selvfølgelig gir jeg meg ikke uten kamp!  Gode tips tas imot med takk (putte noe i maten? skjenke ham kvelden før? kløpulver i bokseren?)