Bloggtørke=treningstørke?

Det går lenger og lenger tid mellom hvert innlegg. Litt av grunnen har vel vært at løpeturene ble færre på grunn av denne ankelproblematikken. Hovedgrunnen er derimot rett og slett at mannen har fått en annen jobbturnus. Nå har jeg ikke lenger disse kjedsommelige aleneukene med ufrivillig husarrest, som var nødvendig å fylle med løpeskriblerier. Dagene prioriteres derfor litt annerledes. Jeg kan for eksempel dra på kveldstrening når jeg vil. For en luksus! Men så er vi to til å sloss om frikveldene, og en gang i blant har vi jo en kveld sammen også. Tiden flyr, det plottes inn i kalendere, og kabalen går akkurat opp hver eneste uke, slik at vi begge får tilfredsstilt våre behov for trening, sosialisering, familietid og egotid. Utrolig nok.

Så var det da også plutselig påske, og den ble fylt med det aller beste av kvalitetstid, med familie og mye aktiviteter! Hytte på fjellet betyr stort sett omgivelser med kupert terreng og lite muligheter for komfortsoneløping. En  særdeles trivelig løpetur mellom inntak av de herligste middager og fantastiske kaker fikk vi også til, de fleste av oss noe småkvalme etter å ha jobbet oss opp en bråte med motbakker.

Så heldig jeg er, som får løpeselskap med svigerinne, to brødre og en kjæreste!

Et stort høydepunkt var det nystartede løpet Bortelidsprinten, arrangert av min 9-årige nevø. Hele 8 deltakere på startlinjen, fordelt i barne- og voksenpulje. Dessverre måtte jeg selv stå på siden som fotograf og heiagjeng etter å ha kjørt ankelen på felgen med løpeturen dagen før. 

Tre vinnere

Litt styrketrening kan man også få til overalt. Det er en enkel og rask måte å vekke kroppen til live, når man havner i feriesløvefasen. Prøv selv, ta to-tre sett av noen forskjellige øvelser, og brått er du full av energi igjen!

Så bloggtørke betyr ikke nødvendigvis treningstørke, tvert imot!