Samtidig er jeg nøye med å påpeke at det er viktig for dem med de rolige lavpulsturene innimellom! Da er jeg vel et ypperlig løpeselskap? Et godt tips for deg som er i litt dårligere form enn dine løpevenner: sørg for at fellesturer blir lagt dagen etter at de har hatt de tyngste øktene. Da trenger de jo en rolig restitusjonstur (mens du selv kanskje hiver etter pusten i rød sone). Løpe sammen kan man jo gjøre selv om kondis er på vidt forskjellige nivåer!
Det går altså ikke så fort når jeg forserer sti og terreng, men det er herlig utfordrende å kjenne kroppen jobbe når bakkene går rett til værs, fordi du raskt får hentet deg inn igjen når det bærer utfor igjen litt senere. Jeg slår et slag for naturlige intervaller, og de får man definitivt nok av inne i kuperte Østmarka.
Derimot kan det være vanskelig å løpe det man makter slik at pulsen går helt til topps, av den enkle grunn at man helst vil unngå å havne i en steinrøys med brukket ankel. Det er fort gjort å tråkke feil hvis man ikke tar det litt forsiktig! Men rett som det er glemmer man å kjenne etter om man er sliten, fordi man konsentrert planlegger neste steg samtidig som man forventningsfullt gleder seg til å se hva som skjuler seg bak neste topp.
Da var det altså denne farten da. En intervalløkt på mølla i måneden gir vel neppe store effekten. Det er under to uker til årets første løp, Larviksløpet. I fjor debuterte jeg på disse 7.75 kilometerne med en snittid på 4:48. Det er langt ifra flatt, så jeg tviler på at jeg kommer til å klare noe i nærheten av den tiden i år. Men jeg minner meg på med jevne mellomrom hva som er viktig i livet og hvor lite den tida betyr noe i den store sammenheng!
Samtidig fortsetter jeg vel å lunte frydefullt rundt i skogen, nyte frihet, stillhet, ukjente stier og topper, mens farten kan seile sin egen sjø enn så lenge.
 |
| Flott utsikt fra en tur opp langs Ekeberg |
6 kommentarer:
Så herlig å lese!!!! :)
De turene i skogen selvom ikke så raske er gulverdt. Selv velger jeg myke stier så mye jeg kan. Etter alt imot deg, vonde bein osv er det nok prestasjon å få løpe 15km uten å få vondt. Lykke til i Larvik. Håper beina holder seg friske
Intervalleffekten er nok tilstede, også i skauen. Så får man bare dra på litt i de partiene der liv og lemmer ikke står på spill.
Og ikke sjelden er det faktisk du som drar på og jeg henger på som et slips (vil bare ikke vise at jeg er sliten vettu;-)
Dette var bloggposten som sendte meg ut iskogen igår, så takk for inspirasjonen!
En intervalløkt i uka er nok ;-) Jeg løper ikke intervall mer enn en gang i uka (dvs jeg prøver å få til en intervalløkt hver uke men så langt i år har jeg vel bare fått til 7-8 økter) og noe er fortsatt mye bedre enn ingenting!
Slik jeg leser diverse skriverier fra diverse folk så virker det på meg som at veldig mange henger seg opp i "tiden fra i fjor" og nærmest lar seg psyke litt ut av det... hvis du skjønner hva jeg mener. Det viktige er jo at man legger lista ut fra formen pr. tiden, at man har det gøy på løp selv om man ikke er i form til matche seg selv fra tidlgiere år... det mener nå jeg da ;-) At man konstaterer at formen ikke er som den var sist gang man løp et løp er helt ok, så lenge dette ikke stå i veien for deltakelse eller glede over å delta... Og jeg tror du kommer til å ha det knallmoro på løpet og jeg er ikke så sikker på at det går så mye saktere enn i fjor!!! Fordi det er noe som heter: Train less run faster :-)
Så bra, Ingalill, nå ble jeg glad! Hvordan føltes det myke underlaget?
Ania: har du kommet deg etter Holmestrand halvmara? Håper beina ikke tok skade!
Anna: ja, det MÅ da være noe effekt i all bakkeløpingen i skogen, uansett om det ikke går så fort? Etter pulsen min å måle, så burde jeg kanskje presse meg litt mer, men den er bare så veldig, veldig god, den komfortsona...
Silja: Du har helt rett, vi må slutte å sammeligne tider fra tidligere løp etc. Bortkastet energi :) Bedre å leve i nuet og løpe det man klarer etter dagsform - for det viktigste er jo å ha det moro!
Legg inn en kommentar