32 km langturgalskap!

Så var dagen kommet til ny Langturgalskap med treningscamperne! Forrige tur var i november, i et helt annet vær og føre, en opplevelse i seg selv (den kan du lese om her). Målet denne gang var vel å slå forrige pers på 25 kilometer (med en liten drøm om å smake på 30), og det lå an til at det burde gå fint, med mye bar asfalt, solskinn og et par kuldegrader. Jeg bestemte meg ikke før på morgenen om jeg skulle dra, for fornuften sa vel strengt tatt at jeg burde la være på grunn av disse beinhinnene mine, men jeg tenkte skitt au! Dopet leggene ned med Zon og hadde ikke vondt hele turen. Kanskje ikke det smarteste, men det funket. Så får jeg heller ta mange løpefrie dager i uka som kommer.

For en dag, for en tur! Vi startet fra Frognerparken, og den første mila besto av mye stigning. Heldigvis var tempoet lavt, så pulsen ble ikke for høy, og det var bare å nyte flyten bortover fine veier med hyggelig selskap. Noen kom og noen dro, og på det meste var vi fem: Vemund, Andreas, Marianne og Silja. Håper det blir flere langturer med dere utover vår og sommer!

Mens vi venter på grønt lys.

Inn i skogene mot Sognsvann var det en så idyllisk ro at man nesten løp litt i transe. Så deilig å komme bort fra eksos og trafikkstøy. Brått var det slutt på roen, da Sognsvanns skikaos åpnet seg for fullt foran oss. Du verden, her går man virkelig i kø! Bikkjer, barn og alt annet som kunne krype og gå var visst ute denne dagen, mange sikkert for å ta turen til Frognerseteren for å få med seg siste VM-dag. Det føltes litt ubekvemt å løpe mellom alle disse skientusiastene, men det var også deilig å kunne smette bort fra dem alle, i retning Maridalsvannet.

Legg merke til køkjøringen i bakgrunnen.

Det perfekte underlag.

Herfra begynte jeg å kjenne det godt i kroppen, den hadde jo tross alt løpt over to mil. Men tanken på at jeg nå snart passerte min distansepers fra sist ved Kjelsås, og det at jeg gikk glipp av alle de fine nedoverbakkene den gang, ga bare nye krefter. En energibar, solbærtoddy og vann gjorde det også noen hakk lettere å fortsette. Det ble litt klabb og babb med kartlesing og veivalg, men vi kom oss nedover retning sentrum.

Det nærmet seg 30 kilometer, og jaggu verket det fra hode til tær, nesten litt fascinerende å se hvor langt man kan presse det. Det blir for mye å ramse opp alle steder det gjorde vondt, men det som til slutt tvang meg til stans var fotsåler og bekken. Siste stopp Tøyen t-bane! Så ble heller ikke hjemreisen så lang, bare en liten t-banetur før toget hjem. Kvalm, kald og full av kroppsverk, det er vel akkurat slik det skal være!

Totalt drøye 32 kilometer! Hjelpemeg så stolt jeg er, tenk å ha løpt rundt nesten hele Oslo. Dagens rute:

Endomondo sto på pause 4 drøye kilometer før Sognsvann, derfor den lange, rette streken.

Her kan du lese mer om dagens tur: http://www.treningscamp.com/