Gi meg fart og utholdenhet!

Det begynner å snøre seg til. Kalenderen blir fullere og fullere, hodet spinner og spinner, og heldigvis gjør beina det også. Hverdagslogistikken kan umulig bli mer utfordrende enn den er akkurat nå, med fulle jobber og to barn i hver sin aktive alder, og jeg klarer bare til en viss grad å henge med på fire stk. familiemedlemmers fullstappede ukeprogram. Her i huset holder vi hodet over vannet ved å ta en dag om gangen, og krysser fingrene for at vi kommer helskinnet og relativt feilfritt gjennom dem!

På toppen av det hele skal man prøve å ha en form for treningsprogram. Det kan bare ikke være førsteprioritet nå som barna fortsatt er små og krever sitt, men siden treningsgleden betyr såpass mye for meg, så gjelder det å få skvist inn både planlagte og impulsive økter når mulighetene byr seg.

Fint spredt utover kommer løpene nå som perler på en snor, og i år vil jeg ha med meg mest mulig! Da må jeg også legge lista deretter. Det er umulig å få formen på mitt raskeste til Sentrumsløpet når jeg samtidig trener meg opp til Edinburgh maraton måneden etter. Samtidig bør jeg begynne å fokusere på lange, seige motbakkeøkter for å forberede meg til Nibbeløpet i Geiranger med Anna tre uker etter det igjen. Så mye moro jeg har foran meg (men så liten tid)!

Nå har jeg også hatt god kontinuitet i løpingen i vinter, uten frustrerende avbrekk på grunn av skade og smerter. Det tar jeg ikke for gitt, så jeg føler meg rett og slett takknemlig og heldig som kan løpe så mye som jeg gjør.

Ikke helt korrekt, men gir en pekepinn.

Det sier seg selv at det ikke er lett å følge noe konkret løpeprogram framover, så jeg prøver å få inn de viktigste basisøktene med en langtur på minst et par timer (20+ km) annenhver helg og helst en intervalløkt i uka. Nå vet jeg ikke om kvaliteten på mine såkalte mølleintervaller er helt der de skal være, men fra å ha intervallfobi og nesten aldri løpe med puls i høy sone synes jeg nå at jeg har skjerpet meg litt. Det håper jeg også å kunne se noen resultater av, og selv om jeg ikke vil si det høyt, så har jeg jo lyst å kjenne smaken av pers i år. Er det mulig å få litt mer fart i denne skrotten da?

Sognsvann Rundt Medsols er ypperlig for å presse seg litt ut av komfortsonen. Endelig har jeg fått karret meg over til andre siden av byen for å delta! Første gang er alltid skummelt, men når man skjønner greia, vekker det et enormt gjentakelsesbehov. Jeg brenner etter nye forsøk på å løpe raskere og raskere rundt dammen! Dra så langt bare for å løpe tre kilometer, sier noen, men da er det bare å rulle ned til byen etter endt økt, og vips har man et større jafs inn i kilometerbanken.

Siste innspurt, og det gjør vondt! Foto: Espen Ringom

Det er jo genialt. Runden er sånn omtrent 3,25 km. Man velger selv om man vil løpe 1, 2, 3 eller 4 runder, hver eneste onsdag framover. Folk i alle former og fasonger, et inkluderende lavterskelløp der man strengt tatt kun konkurrerer mot seg selv. Og så trivelig å se så mange kjente ansikter: kloke Silja, inspirerende Janicke, lynraske Siri, Nordmarkadronninga Adelheid og mange flere. Håper å se dere igjen ved flere anledninger!

Første forsøk 3. april:   15:13
Andre forsøk 10. april: 15:05 (inkludert stopp for å knyte hersens skolisser)
Jeg skal selvfølgelig få tiden under 15 min fortere enn svint!

Så var det disse langturene da. Nå er jeg nødt til å få inn et par turer på minst 30 kilometer for å ha et minstegrunnlag før maraton om 6 uker. Det er litt dørstokkmil med løpeturer som bør vare over et par timer. Kjedsomheten begynner å rive godt etter en stund, særlig når man ikke har selskap (derfor har jeg tenkt å legge en av turene med denne gruppa, for da er det så mye lettere!).

Jeg har trua på nyeste innkjøp på skofronten for de lengre turene, selv om de er litt vel hypa:

Snart kjører Hun og Han full grilldress. Bilder kommer!

Har man ikke selskap, så er musikk et must. Etter en fantastisk konsert i går med mitt favorittband de siste femten år, er det bare å fylle på med ny musikkmotivasjon på iphonen, og jeg er litt mer klar for morgendagens langtur.

Motorpsycho på Rockefeller, ren tradisjon, og alltid gåsehud og lykkerus.