søndag 30. januar 2011

Sleng ut en utfordring!

- og du skal se du plutselig har hyggelig løpeselskap som gjør søndagsturen så mye hyggeligere!

For dette har jeg skjønt til nå:
1. Løping er ganske mye morsommere når man har selskap.
2. Man må ikke være på samme nivå kondismessig for å få en veldig fin løpetur.

Klar til avgang!
Vi dro på overnattingstur til familie i Asker, og den sporty svigerinna mi tok også med løpeskoene sine, enda hun ikke har løpt på månedsvis og har slitt med kronisk legghinnebetennelse siden hun var aktiv håndballspiller for mange år siden.

6 kuldegrader, overskyet, tunge i magen etter mye god vin og snop kvelden i forveien: det var bare å holde løftet og komme oss ut før frokost! Jeg kan vel bare snakke for meg selv, men det var en helt herlig tur i komplett ukjente omgivelser (med mye bruk av kart og gps underveis). Temperatur og luft var helt perfekt, det lysnet mer og mer, og vi løp utrolig nok ikke feil en eneste gang. Det som er litt vanskelig å vite på forhånd er høydeforskjell og veitype underveis (noe som også gjør det litt spennende, synes jeg da), og det slår aldri feil: tunge motbakker kommer gjerne da du ønsker det minst. Må si jeg var kraftig imponert over Ida som beit tennene sammen mens vi klatret opp nesten 200 høydemetre uten en eneste pause. For hver nye sving kom en ny bakke, og mens jeg beklaget dypt og lovet dyrt og hellig at det definitivt var siste stigning, kom Ida med sedvanlige sarkastiske slengkommentarer, så det ikke var mulig å la være å løpe periodevis krokbøyd av latter. Det ble distanserekord på henne, og jeg håper vi kan få til flere av dem (hvis jeg ikke brente alle broer ved å love henne en tur på under timen, hvor sluttiden ble nærmere 1:20...). Sola kom frem på slutten, og jeg hadde en liten stund litt lyst til å ta samme runda en gang til, så fin syntes jeg den var!

Heggedal - Vollen - Slemmestad rundt

Start Time
Jan 30, 2011 9:46 AM
Distance
10.73 km
Duration
1h:17m:59s
Avg Speed
7:16 min/km
Max Speed
6:13 min/km
Calories
635 kcal
Altitude
20 m / 206 m
 

Det er ikke mulig å beskrive de gode følelsene man fylles av underveis og etter slike turer. Man må prøve det selv, men det er ikke sikkert godfølelsene kommer etter første eller andre turen. Men med noen turer på baken, og hvis man klarer å ikke stresse opp tempoet så det blir ubehagelig anstrengende, så kan man få et så deilig utbytte av lengre, rolige langturer. Ikke bare for kondis og helse, men alt man får se ved å være ute, kjenne den skarpe, fine vinterlufta, lukte, lytte, føle seg så frisk og levende. Ren medisin! Ren nytelse!

1 kommentar:

Astrid sa...

Så koselig! Ja, det er helt sant at man ikke trenger å være på samme nivå for å få en fin tur. Jeg løper jo ofte sammen med folk i en helt annen liga, bl.a. broren min, men vi er begge fornøyde etterpå: han får rolig restitusjonstrening og jeg får kjørt meg litt ekstra. Dessuten er det jo utrolig hyggelig! :-)

(Apropos det får vi ta en ny langtur til våren - i litt mer behagelig temperatur enn sist!)