2011 - ispedd litt kognitiv terapi.

Et helt nytt år!

Og det første som slår meg. Hvordan skal man holde det ut. Dette livet. År etter år.

Etterfulgt med en drøss pessimistiske tanker. Meningsløshet, håpløshet, verdiløshet.

Men stopp! Dette kjenner jeg igjen. Slik er jeg bare, dessverre. De popper opp de tankene, ingenstedsfra. Men heldigvis, med tid og stunder har jeg etter hvert lært meg noen triks. Positive tanker! De kommer kanskje ikke så automatisk som de gjør for mange (de fleste? de færreste?) andre, men jeg trenger ikke lenger fylle det sorte tomrommet med mat, jeg kan bare jobbe litt med hodet.

Jeg tenker: fytterakkern så heldig jeg er! Hva mer kunne jeg ønsket meg? Ingenting! Jeg har alt, og jeg kan bare være takknemlig. Så takknemlig over all rikdommen i livet mitt. Hver eneste dag skal jeg sette pris på. Og det kan jeg gjerne minne meg selv på, hver eneste dag.

Et av de mange punktene som kan skrives opp i takknemlighetslisten, siden dette tross alt er en treningsblogg, er hvor heldig jeg er som har en kropp som fungerer, som kan bære på, leke, turne og danse med de to små prinsessene i huset. Den kroppen må jeg ta vare på, blant annet ved å vedlikeholde treningen.

Men jeg skal ikke mase på meg selv. Jeg trenger ikke trene mer enn tre ganger i uka. Får jeg til fire, er det fint, men det får holde. Jeg trenger ikke løpe mer enn 100 kilometer i måneden. Jeg vil ikke sette meg et høyere mål, for det betyr at det fort kan bli mindre tid til annen type trening, og jeg synes det er viktig å trene variert. Så har jeg også sett nå at jeg går lei om jeg løper for ofte. Det er faktisk nødt til å være helst (minst) to hviledager mellom hver løpetur.


Tør jeg sette meg noen mål eller utfordringer for løpeåret 2011?

Jeg må jo løpe Sentrumsløpet, det er obligatorisk gjennom jobben. Så må jeg vel også gjenta Oslo halvmaraton. Begge løpene burde jeg også klare å oppnå bedre tider i enn 2010. Det får være målet.

Men det finnes også mange andre løpsmuligheter, og ved å skumme gjennom kondis.no sin terminliste er det lett å begynne og klø litt i beina. Noen fristelser i nærliggende avstand (eller i min oppvekstby):

• Fredrikstadløpet 10/4
• Drammen halvmaraton 25/4
• Larviksløpet 30/4
• Skaubygdaløpet (Nesodden) 29/5
• Mandalsløpet 11/6
• Nordmarkstravern 18/6
• Nesodden på langs 4/9
• Lørenskogløpet 10/9
• Mandalsmaraton 18/9

Lenger utover året kom jeg ikke i denne omgang, for det går knapt å ha oversikt de enorme mengder med muligheter utover høsten!

Men det må definitivt bli et løp i Mandal, det er i hvert fall sikkert!


Dagens tur:
Jeg stod opp og hoppet i treningsklær klokka 06:30, rynket pannen da jeg så snøen lave ned utenfor, men det var for sent å snu. Mens jeg kavet meg avgårde over et flere cm lag med nysnø på bakken, slo det meg: hva pokker er det jeg driver med? Dette er jo rett og slett pyton! Dette gidder jeg ikke mer! Hvert eneste steg glapp, og det var en times kamp i sakte, sakte fremdrift. 10,5 km på 57:46 minutter. Snittid 5:29.

Heldigvis glemmer man raskt, og bare en dusj skyver bort tullete tanker om at jeg ALDRI gidder løpe til jobb igjen. Neste tur kommer jo garantert til å føles ti ganger bedre! Men ja, kanskje det er greit med et par dagers løpefri først...

Oslo sentrum i det fjerne.