Lara Croft tar en halvmaraton!

S løftet på øyebrynene og kamuflerte latteren med et gjennomskuet host da han så meg klargjort for langtur. Mitt skip var som vanlig lastet med duppeditter som øreplugger (selvlysende, selvsagt), ipod, garminklokke, pulsbelte, drikkebelte fylt med diverse livsnødvendigheter, 2XU shorts + matchende leggkompresjoner. Han mente jeg var i overkant inspirert av Tomb Raider ("Det ser ut som du skal i krigen!"), og lett rødmende vurderte jeg ett av to: 1. Ta på solbriller og caps, slik at sjansen er mindre for å bli gjenkjent, eller 2. Fjerne noe. Jeg rakk å ta av 2XU-leggene før han sto klar med speilreflekskamera for en mobbe-bildeserie. Hrmf.

Det var brått kommet en totimers åpning i det stramme helgeprogrammet, og jeg måtte benytte meg av muligheten til en siste ordentlig langtur før Amsterdam-løpet 18/9 og OM helgen etter. Jeg liker ikke å måtte kaste meg rundt uten å ha forberedt løperute og matinntak, for mye av løpegleden er å bygge opp litt forventning i forkant. Men jeg satte avgårde uten annen mål og mening enn at det burde bli en tomilstur i veldig rolig tempo. Underlaget burde vært skog ifølge ukas leggmurringer, men med alt regnet som har vært fristet det lite å vasse rundt i gjørma.

Det ble en nydelig langtur, med jevn puls og relativt lette bein. Flyte bortover ukjente og kjente gater, hus og mennesker, trekke frisk høstluft dypt ned i lungene og følge takten i musikken. Magen begynner alltid å trøble etter 10 km, men det hjelper å sette ned tempoet til knip&kramper går over. Ruta gikk på kryss og tvers, for bare etter et par kilometer hadde jeg forlengst mistet retningssansen. Innimellom kom jeg forbi kjente steder, slik at jeg i hvert fall klarte å løp en slags rundtur, med x antall omveier og blindveier. Det gjorde jo ikke noe, siden målet var en lang tur.

Kun den siste kilometeren ble det plutselig fryktelig vondt i lyske/bekken, som om alt låste seg, og den velkjente, grufulle følelsen av knust symfyse satte inn for fullt. Heldigvis var det bare å karre seg hjem til sofaen, masse påfyll av karbohydrater og proteiner, og til slutt en nydelig og iskald Ringnes!