!Advarsel!
Egosentrisk innlegg om fotproblematikk, trolig sterkt kjedsommelig lesning for alle andre enn meg selv.
Etter å ha utsatt det i to måneder, løftet jeg endelig opp røret for å avtale en sjekk av denne leie ankelen min. Jaggu ikke verst til å være meg med min telefonangst! Time fikk jeg allerede dagen etter, så når den først var bestilt, var det for sent å ombestemme seg. Nå har jeg forsøkt det meste, tatt lengre pauser mellom turene, tøyd godt, iset ned og variert treningen. Sakte har jeg forsøkt å trappe bittelitt opp igjen, men det har knapt vært noe bedring. Ved hver eneste løpetur kommer smertene tilbake, enten mens jeg løper eller etterpå. Nå er jeg mildt sagt lei av å halte rundt som en invalid, særlig etter to småjenter som flyr i alle retninger, tre ganger så raske som sin mor!
Jeg var litt ambivalent før konsultasjonen, for det er vanskelig å beskrive og forklare detaljert hva som er vondt, og jeg så for meg den forventede læreprekenen om løpeforbud og alternativ trening, kanskje legge planer for en haug mer eller mindre meningsløse undersøkelser og kontroller uten noe merkbart bedre resultat enn hva jeg kunne kommet frem til selv, med litt sunn fornuft. Samtidig ville jeg selvfølgelig ha fullt utbytte av dette jafset som brått blir dratt ut av kontoen min.
Etter jobb jogget jeg de 5 kilometerne opp til Ullevål, mest for å fremprovosere smertene, slik at jeg klarer å være tydelig på at det faktisk er veldig vondt og lokalisere hvor problemet ligger. Legen trykket, vrei og dro i foten, noe som er vondt i seg selv, men det var helt tydelig noen punkter hvor jeg hoppet til av smerte.
Konklusjonen var mulig tretthetsbrudd og henvisning til MR. Jeg tenker at det ved et brudd ville vært fullstendig uutholdelig å bli røsket og knadd på i foten slik hun gjorde, og jeg ville vel heller ikke klart å løpe to ganger i uka slik jeg nå har gjort en stund. Jeg vet ikke, men er litt skeptisk til hvor hensiktsmessig det er å fortsette i denne karusellen, hvis det allikevel ikke er så mye man kan gjøre. Men så er det Berlin da, som ligger og murrer i bakgrunnen!
Håpet er allikevel at et par stabiliserende innleggssåler kanskje kan gjøre susen. Jeg har jo to vidt forskjellige lengder på beina og veldig lave fotbuer, samtidig som hun mente jeg pronerte, og det er da ikke rart at en repetativ øvelse som løping blir fryktelig belastende når beina i utgangspunktet ikke er perfekte. Vi får se da, om jeg overvinner telefonskrekken nok en gang og løfter opp røret for å bestille time til MR. Kanskje jeg skulle hatt en bloggavstemming på det?
12 kommentarer:
Dette innlegget ditt virker verken egosentrisk eller kjedsommeleg for meg altså ;)
(Ein må vel få lov til å stå i sentrum på sin eigen blogg når den handlar om (eigen)trening...?)
--> mine tre siste blogginnlegg er tre gonger så lange og omhandlar alle saman behandling av kneskaden min etter eit fall på ski, huff, DET trur eg kan ha skremt mange av mine lesarar.
Men er det ikkje nyttig å lese om korleis andre handterer idrettsrelaterte skader/plager?
For det kan jo skje den beste?
Eg er FOR at du skal ta MR, sjølvsagt.
Sidan eg sjølv tok MR av kneet mitt nå tysdag som var.
Det var ein kjekk radiograf også, viss det kan hjelpe på beslutningstakinga ;)
Jeg vet alt om telefonskrekk og unngåelse! Men synes likevel du skal ta tyren ved hornene og bestille MR.
Og det er i grunnen fint, når man selv ikke kan løpe på grunn av smerter, at andre skriver om lignende opplevelser. Så bare fortsett å skrive om det...
Er nok bare å ringe, for det blir helt sikkert ikke noe bedre av seg selv. Spesielt ikke dersom du løper på det ;)
Jeg har løpt med tretthetsbrudd i leggbena så, ja, man kan fint klare å løpe mange mil i uka med tretthetsbrudd (det som avgjør er hvor mye smerte man orker). Og av erfarig kan jeg tilføye: man kan tåle mye smerten en god stund men så er det stopp! På et tidspunkt er det stopp, og godt er det!!
Jeg anbefaler selvsagt at du undersøker dette videre og viser det seg at den foreslåtte diagnosen er riktig så er det bra (forsåvidt), fordi slike ting leges med tiden (så fremt det får hvile osv). Lykke til!!
Som du kanskje vet så er ikke tretthetsbrudd som et tradisjonelt brudd, derav MR og ikke røntgen. Sånt sett kan man vel løpe i det vide og det brede med dette "bruddet", men om det er å anbefale, det tror jeg ikke.
En ting er behandling og jeg synes du absolutt skal ta MR og såler osv.
Men det er vel likeså viktig å se på løpesteget og se om det er noe der som kan forandres for å minske belastningen som har ført til tretthetsbruddet.Man kan altså ta en pille mot det som er ille, men enda viktigere er å finne årsaken. Og der vet jeg ikke om en dr. på NIMI er den beste eksperten...
God bedring uansett, og det er fortsatt goood tid til å lege alle sår før Berlin:-D
Ta MR når du var så heldig å få henvisning til dette. Det er ikke så vondt som du tror å ha tretthetsbrud og vanlig brud for den saks skyld kan mann faktisk jogge med også (kanskje ikke i så rask tempo som du gjør). Jeg trudde også at brudd gir helt umulige smerter men slik er det ikke.
RING, RING, RING! Jeg har nettop bestilt time hos ortopeden for å få spesiallaget en innleggssåle, så her må du bare slenge deg på! Alle "coole kidz" har innleggssåle :)
Jo tidligere du får ordnet dette, jo tidligere kan du løpe igjen, på ordentlig.
Lykke til!
/ Fortare Anna
Jeg er også for MR, det fortere du finner ut hva det er, det fortere kan du fikse.
(jeg er alltid fornuftig på andres vegen!)
Gå for MR!
Jeg har litt samme problematikk som deg, men jeg har det midt på leggen foran. Min lege avfeide tretthetsbrudd med det samme, for da kunne jeg ikke stå på foten, mente han. Totalt motsatt av hva jeg har lest og hører andre erfare.
Jeg har Frankfurt og Oslo Maraton murrende i bakhodet, og har litt panikk for at leggen skal bli verre, så jeg forstår deg så godt.
Lykke til!
Og det var Toneklone innlogget på feil konto, ja...
Hei igjen! Gikk litt fort i går så jeg må bare presisere noe: når jeg sier at "man fint kan løpe med tretthetsbrudd" så mener jeg ikke at man skal gjøre det. Jeg mener bare å si at mange tror det ikke kan være tretthetsbrudd fordi de tror at det ville vært umulig å løpe hvis man har en fraktur av denne typen i benet. Jeg mener altså bare å si at sånn er det ikke; man kan klare å løpe med slike brude MEN selvsagt skal man ikke gjøre det!! Slike ting skal ha ro så det får tid til å heles og så skal man sakte men sikkert øke belastningen igjen når man er klar for det. Så mitt poeng er: ta MR og se om du finner ut av problemet!! ;-)
Ok, jeg bare føyer meg inn i rekken av folk som sier at dette er du nødt til å finne ut av! Er det antydning til tretthetsbrudd er du jo bare nødt til å ta en pause for at det kan leges, jo fortere jo bedre.
Utrolig kjedelig - men det blir ikke bedre av å ignorere det, dessverre.
- Kjedelig, du liksom ;)
Legg inn en kommentar