Optimal variasjon!

Jeg rakk akkurat å sykle tur/retur jobb i går før snøen begynte å lave ned igjen. Kanskje blir det noen flere skiturer før våren kommer allikevel? Kommer Skiforeningen til å gidde å kjøre opp løyper igjen, siden det er meldt mildvær igjen til helgen? Følelsen er litt ambivalent. Jeg begynte såvidt å kjenne smaken av vår, selv om jeg ikke følte meg ferdig med kulde og snø.

Vinter eller sommer, det er egentlig ett fett for meg, man kan ha det moro uansett! Det viktigste er variasjonen, at den ene årstiden avløser den andre, slik at man nesten ikke rekker å gå lei av den ene sesongens aktiviteter før man med glede kan sette i gang med den nye sesongens muligheter.

Jeg fikk meg en (halv-)lang, vidunderlig løpetur i dagslys på lørdag som var. 16 km på nesten bar asfalt og masse ny musikk på  ørene (endelig fikk jeg Wimp til å fungere på mobilen, og et hav av musikkmuligheter åpnet seg!). En kamp mellom fornuft og fandenivolskhet endte med et kompromiss på å følge en slags smerteterskel i ankelen, og fra å murre til å bli vondere, før det deretter ble bedre, sneik jeg meg til en litt lengre tur enn planlagt. En stor pose frosne grønnsaker så ut til å ta brodden av den verste invaliditeten etterpå. Det var verdt det!


For ikke å bli gal av x antall uutholdelige løpefrie dager etter denne turen, fikk jeg holdt rastløsheten i sjakk med gode runder styrketrening og endelig innvielse av sykkelsesongen (for en stakket stund). Å sykle til jobb like over frysepunktet var langt mer behagelig enn fryktet, uten at jeg noensinne kommer til å bli i nærheten like tøff med vintersykling som denne dama. Tørt og bart, og derfor ufarlig underlag, selv om det selvfølgelig blir bedre når noen tonn med grus blir feiet bort. Kaldt var det heller ikke med godt tildekket ansikt. Så mye, mye bedre følelse enn å stå som sild i tønne i en klaustrofobisk togkupé!

Dagens utfordring var å dra opp puls og fart på en intervalløkt på tredemølla. Det er lenge siden, det! Etter bare ett intervall tenkte jeg at dette orket jeg ikke mer av, det var jo altfor slitsomt. Helt ute av trening på å kjenne ubehaget ved høy puls. Jeg skrudde tempoet ned fra 4:26 til 4:36 min/km og kjørte et pent lite knippe 2 minuttsintervaller. Jeg mistet raskt tellingen på antall intervaller, men det er ikke så vanskelig å telle de vakre pulskurvtoppene i ettertid:

Siste innsats var 4:17 fart til det sa stopp, og makspuls på 174 er i aller høyeste sjiktet mitt. Hjelpemeg, så forskjell det er på bein og kropp etter en slik økt sammenlignet med en utendørs langtur i komfortsona. Fins ikke tvil i mitt sinn at intervaller er uhyre effektivt, bare synd det ikke kommer gratis, for dette må man være innstilt på i forkant og jobbe mentalt for underveis!