...er ikke så kjedelig som det høres ut som! Alle som har til gode å prøve en sykkeltime på treningssenter har store problemer med å se at det kan være både morsomt og ha bra treningseffekt. Og det skal være sagt, det er lett å jukse, slik at effekten uteblir. Men hva er vitsen med å møte opp hvis man ikke har tenkt å trene? Å sykle en times tid, krever at man er konsentrert og på hugget hele timen, siden det strengt tatt ikke er lang tid. Det er stor forskjell på å sykle og løpe i en time.
Jeg kjeder meg lett, må ha variasjon i treningsformer og irriterer meg lett over bagateller som forsinkelser, folkemengder, dårlig musikk (har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bannet høyt på løpeturer fordi musikkprogrammet mitt ikke gjør som jeg vil!). Instruktøren denne gang hadde laget et eget musikktema for timen, og vi ble underholdt med både komiske, nostalgiske, dårlige og bra norske låter. 90 minutter suste avgårde og jeg kjente den deilige "runner's (cycler's) high" de siste ti minuttene. Klarte allikevel bare å komme opp i puls på 166.
Forstår meg ikke på pulsen min, og ser veldig fram til en makspulstest jeg vet de tidligere har hatt på Sats, som de forhåpentligvis snart vil ha igjen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar