Mørketidsløping.

Jeg har alltid vært en sesongjogger. Kulde, regn og mørke har ytterst sjelden klart å lure meg ut. Jeg har vel sporadisk løpt (i stor mengdevariasjon!) siden jeg var 18, men aldri i regn før i 2010. Aldri i minusgrader.


Noe av det som gjør at vi liker høsten så godt er jo nettopp at vi med god samvittighet kan holde oss innendørs etter at vi kommer hjem fra jobb, fordi det er for mørkt og kaldt til at det er trivelig utendørs.

Nå må jeg innrømme at det egentlig er litt pinglete! Man kan da løpe hele året? Det man først og fremst trenger er gode klær som holder deg varm, men samtidig puster. Når det blir snø og glatt ute er skoene også viktige, og da kan man gå til anskaffelse av noen slike med pigger:

Dette er et fullstendig ukjent område for meg. Men den største utfordringen for min del er mørket. Kan man løpe i mørket da? Hva med oss som er litt mørkredde...? Joda, det fins da lyktestolper og lysløyper og den slags, men allikevel! Hvordan se alle stubber og steiner i lysløypa oppi skogen her? Nei, jeg ser ikke for meg hvordan jeg skal klare det her.

I dag hadde jeg første løpetur siden søndag, og den ble tatt på tredemølla, med nokså tunge og stive bein. 10 km på mølla er dørgende kjedelig, selv med den beste musikk på ørene og to tv-skjermer foran meg. Dessverre fikk jeg ikke se sluttiden, til min store ergrelse, for i det øyeblikket man har nådd sitt "Goal", som her var 1 mil, så forsvant tiden fra skjermen... Antakeligvis rundt 52 min. Onsdag var jeg på morgenspinning- og styrketime. Styrketrening har nok blitt litt nedprioritert i det siste, men det vil komme seg.

Jeg kan ikke fatte og begripe at Ingrid Kristiansen i vintersesong kunne løpe 180 km i uka på mølle! For en mental styrke først og fremst, å holde ut time etter time, dag etter dag! Respekt.