Årets første blå tur.

Jeg elsker helg, blant annet fordi det da er mulig å få en treningsøkt uten stress og mas, men med god tid og mange valgmuligheter! I dag var det da også et par blå på termometeret, men med strålende oktobersol var det virkelig ingenting som fristet mer enn en løpetur.

Det er interessant å se hvordan kilometerne funker på kropp og sinn. De første 1-2 er litt keitete, få inn riktig rytme og driv, kjenne på vondter her og der, engstelse for at gps eller kilometerteller ikke fungerer korrekt osv. Først etter ca 5 er man godt varmet opp og har fått tempoet på riktig nivå, smertene er som regel redusert eller til og med borte, og gode følelser begynner å bre seg i kroppen. Etter 8-10 starter den beste opplevelsen, og er vel det som har gjort at jeg har blitt så glad i løping, og som også har fått meg til å like de lengre turene best. Endorfiner? Serotoniner? Jeg kjenner at dette er godt utenfor mitt fagfelt, men noe er det i hvert fall som blir produsert/frigjort, som gir en lykkefølelse bedre enn noen medisin (ikke at jeg har prøvd så mange av dem, men som jeg allikevel tør å påstå stiller til kort i sammenligning). Man fylles av positivisme, kreativitet, glede og takknemlighet (og det er ikke måte på!). Ikke bare det, men etter nok et par kilometer, sånn rundt 12-13 kommer den fascinerende energiboosten (kan det være noe sånt som "runner's high" eller "second wind"? Fortsatt langt utenfor mitt kunnskapsområde...) med sitrende, flyvende effekt i hode og kropp. Ja, jeg flyr! Jeg kan løpe i all evighet! Jeg har ikke lyst til noensinne å komme frem!

Det fineste punktet på dagens tur skulle foreviges med kameraet, men det sørgelige resultatet ble slik:

Dette er etter 8 kilometer, hvor man rett og slett løper slakt nedover en lang strekning som ser ut som den ender ute i Oslofjorden, med utsikt langt til havs. Utrolig fint, men dessverre dårlig dokumentert. Det tydeligste her er vel egentlig den kule, klare skyggeeffekten av sylskarp, lavtstående sol. Perfekt vær.

Dagens løype på 12,8 km gikk fra Hauketo til Tårnåsen, Kolbotn, litt lost en stund før jeg fant veien videre til Hvervenbukta og hjem de grusomme motbakkene:

http://www.endomondo.com/workouts/k9jdlPUf9T0