Lørdagskrøpling.

Vær og føre var så utrolig fint, med sol og 10 kuldegrader. Underlaget tilnærmet perfekt, med store partier pent strødd og nedstampet snø. Forkjøla og tett i kanalene, men ikke verre enn at litt trening ville gjøre godt. Det måtte bare bli en løpetur, selv om fornuften kanskje murret litt i bakgrunnen med tanke på leggene.

Jeg ville ta en rolig, forsiktig tur for å teste leggene, og jeg varmet dem godt opp for en gangs skyld. Det hjelper å få i gang blodgjennomstrømning og få smurt dem litt innvendig før man legger i vei, men jeg har dessverre vært veldig slurvete med det i vinter. Jeg jogget med de mest varsomme skritt, rullende og mykt, og det gikk egentlig ganske fint. Kneet var vondere enn vanlig, men etter 5-6 kilometer ble det smertefritt. Plutselig kommer en annen smerte ingenstedsfra, under fotsålen, og det skar som kniver, verre og verre! Jeg var selvfølgelig så lite smart at jeg hadde løpt i en retning rett hjemmefra, og hadde derfor 6 kilometer hjem igjen. Det spratt noen tårer i frustrasjon og selvmedlidenhet, for dette trengte jeg ikke på toppen av alt! Jeg stoppet et par ganger for å forsøke å tøye, men det er ikke akkurat enkelt å tøye en fotsåle som brenner av stikkende ilinger. Nå måtte jeg bare komme meg hjem på et eller annet vis, og en haltende krøpling med museskritt var sikkert et latterlig skue denne dagen... Glemte jeg å nevne leggsmertene som også kom for fullt? Som om jeg ble tuppet hardt med en spiss sko rett i skinneleggen for hvert skritt. Jeg kan vel bare skylde på meg selv!

Sannsynligvis (forhåpentligvis) så kom den vonde fotsålen av at jeg hadde et helt annet og anspent løpesett enn vanlig, siden jeg var redd for at leggene skulle gjøre vondt. Det forplanter seg raskt ut i kroppen om man endrer løpsteknikk, og man kan komme i en ond sirkel om man allikevel bare kjører på. Selv om tungsinnet røsket i meg etter denne løpenedturen, kom jeg meg opp igjen ved å tenke litt lenger. Dette har jeg jo opplevd før, og jeg har blitt bra av å ta en pause. Det vil si en lengre pause. Jeg setter forbud nå, minst 5 hele dager løpefri! (Vil ikke, vil ikke!) Er det ikke helt smertefritt å jogge lett da, må det bli flere pausedager. Det er for mange spennende løp å se fram til, og hvis jeg tenker litt lengre fram enn neste uke, så er det så absolutt verdt å heller kutte ut all belastning for en stund.

Men for å trekke fram noe positivt, så er det fint å se at 12 kilometers rolig løping knapt kjennes etterpå. Føltes nesten ikke som om jeg hadde trent! Så ble det altså ingen langtur denne helga, men jeg kommer definitivt sterkere tilbake. Snart håper jeg også å få til en langtur med gjengen fra Treningscamp igjen.

Dagens tur, som kunne vært så fin, men som ble så vond:

Start Time	Feb 19, 2011 9:17 AM
Distance	12.11 km
Duration	1h:04m:47s
Avg Speed	5:21 min/km
Max Speed	5:01 min/km
Calories	704 kcal
	Resten av kvelden besto av 10 konsertnytelser på årets by:Larm!