Oppløftende søndagstur!

Mye nysnø, sol og blå himmel. Skal det først være vinter er det slik vi liker den best!

Månedens siste løpetur var avtalt med Anna, og det ble en tung, men god tur. Tung, fordi det ikke var brøyta store deler av ruta, men allikevel så utrolig god fordi jeg ikke kjente noe som helst i leggene, og fordi sol og selskap gjør alt så mye triveligere. Åh, som det fristet å fortsette så mye lenger enn de knappe 12 kilometerne det ble, men jeg hadde sagt strengt til meg selv på forhånd at jeg fikk ta til takke med en mil. Tøying, strekking og frosne grønnsaksblandinger på leggene etterpå. Så fornuftig og voksen at det er ikke måte på.

Anna drar, innover tungt føre i Kongsveien.

Distance	11.95 km
Duration	1h:08m:45s
Avg Speed	5:45 min/km
Max Speed	5:08 min/km
Calories	695 kcal
Altitude	95 m / 208 m

Så rakk jeg akkurat hjem til en uhyre spennende tremil og nok et VM-gull som ga frysninger og våte øyekroker!

Lørdag fikk jeg prøvd min første 90-minutters sykkel intervalltime. Det høres lenge ut, men føles ikke så lenge når man først er i gang. Oppvarming og nedtrapping er lengre enn vanlig, og intervallene er 8-minutters i stedet for 4. Det settes dermed litt andre utfordringer i forhold til disponering av krefter, men sånn sett er det jo bra med variasjon. Makspuls kom ikke så høyt opp som vanlig (ca 168), men det føltes riktig siden det var en såpass lang økt.

Morshjertet fikk også svulmet litt av gleden over å oppleve den første vellykkede skitur med 4-åringen (det skal nevnes at det ikke er jentas feil at det har tatt sin tid å komme dit, men heller mors utålmodighet og korte lunte). Harmoni og mor-datter-kvalitetstid!

Her i feil spor, uvitende som vi er, men vi fikk raskt tilsnakk og hoppet lenger ut til høyre...

Ellers preges heimen fortsatt av oppkast og feber på minstejenta (til morshjertets smerte)...