Det er flere løp framover i kalenderen som jeg enten allerede er påmeldt til eller prøver å finne plass til. Løpehøsten er kommet for fullt! Men jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet det i seg selv ikke gir nok motivasjon til løpeturene i hverdagen. Jeg løper for godfølelsen i kropp og sjel der og da, og jeg ville aldri kommet meg ut tidlig om morgenen eller om kvelden etter at ungene var lagt hvis det kun var "en jobb som måtte gjøres" (som er kjendistrener Yngvar Andersens misjon).
Løsningen er egentlig ganske enkel. Silja hadde de viktigste momentene i svar på mitt forrige innlegg, om variasjon, nye grep og endringer i mengde og metode. En annen motivasjonsfaktor: sosialisering. Etter mange turer alene er det alltid en fornøyelse å kunne dele løpsopplevelsen med andre. Morgenløpeturen til jobb på onsdag var unnagjort på et blunk, med lette ben og lett hode (og ikke vondt et eneste sted), takket være selskap med Anna. Et skravletempo på 5 min/km i snitt viser også at formen har kommet seg betraktelig siden våre første løpeturer!
Jeg kjente allikevel murringer i legghinnene dagene etter, og valgte derfor en liten omvei via skogsveier hjem fra jobb på fredag. Da var det uten både musikk og selskap, litt demotiverende i seg selv, sammen med skepsisen for leggvondter. Selve turen i delvis nye omgivelser (og de sedvanlige retningsfeilvalg) var i seg selv egentlig veldig fin, det var bare beina som var sirup. 13 kilometer i svært varierende tempo.
Midt inni Østmarka kommer det alltid like overraskende bratte stigninger, og det er heller ikke få slike plankeoverganger man må passere. Jeg liker dem, plankene, selv om noen av dem sank litt for langt ned i vannet til å komme seg tørrskodd over. Ved nederste bilde gikk grusveien brått nesten 100 meter rett til værs. Puh.
I dag var jeg på en sjelden sykkeltime på Sats (CyclingIntervalPulse), og selv om det føles som fantastisk god trening, slutter jeg ikke å ergre meg over de samme damene som skravler og stønner høylydt og uavbrutt gjennom hele timen. Men jeg er ikke i tvil om at dette er god intervalltrening for oss som vil forbedre løpskapasiteten også, så jeg får lukke ørene og håpe på bedre tider. Det er jo tross alt valgfritt å bli med.
Se så fin pulskurve det blir:



1 kommentar:
5 min/km er ikke værts som skravletempo. Mener å huske at vi startet rundt 5.30?
Sykkel er fin varisajon, og den pulskurven var det ikke noe å si på. Og si ifra til damene, eller til instruktøren, det er jon dens jobb å få folk til å jobbe så tungt at de må holde kjeft ;-)
Legg inn en kommentar