Eggemomila - intimt og trivelig høstløp i skogen.

Jeg sendte mange tanker til alle kjente som jobbet seg oppover blytunge motbakker på Oslos Bratteste, mens vi kjørte innover i landet til enklere utfordringer. Den tette tåka lettet ikke som prognosene hadde lovet, så det var en rå og kjølig luft vi kom fram til (og masse, masse mygg? knott? småfluer?). Vi var fire: Vidar var klar for en rolig treningstur, Kristin på vei til løpeform igjen etter problemer med legger og knær, mens Clas stilte redusert med nesten avkappet (!) og nyoperert, bandasjert finger. Formen min var også nokså skral, med tette kanaler og susete hode, men ikke verre enn at det kunne slå ut begge veier. Det slo heldigvis ut den riktige veien, så jeg kan ikke bruke det som unnskyldning på innsatsen.

Det var enkle kår på Eggemoen, tydelig et lite lokalløp, men så lenge det fins do og kaffe, er vi fornøyd! 230 løpere fordelte seg på 5 og 10 kilometer, og her var det ikke chip for nøyaktig tidsmåling. Det fikk meg til å stille meg langt fremme i feltet for ikke å miste for mye tid etter startskuddet. Jeg gjorde jo dermed samme tabbe som i Oslo Maraton (eller, tabbe og tabbe, men ikke det smarteste trekk for motivasjonen), og en stor horde fløy forbi og fra meg den første kilometeren, og det var ingen å løpe forbi resten av turen. Vel, jeg fikk heldigvis plukket en 4-5 løpere da vi var kommet godt over halvveis, uten at noen flere plukket meg, men fra 2 til 7 kilometer løp jeg så godt som mutters alene.

Selve løypa var like nydelig som forventet, faktisk tilnærmet perfekt! I starten såpass bred sti at man lett kunne passere hverandre, for deretter å smalne til mer intime stier. Mykt og godt underlag, med innslag av et par gjørmehull (noe man må forvente i oktober), småkupert (som gjør det vanskelig å få til noe perseløp, men gir løpet mer variasjon). Litt folk var det faktisk også noen steder langs løypa, og jeg så flere fryktinngytende store fotoapparat som fikk meg til å tvinge frem et smil (som i stedet ble til mindre flatterende grimaser), sånn just in case, for man vet jo aldri hva som ligger på nettet etterpå.

Selve løpingen gikk ganske kontrollert. Jeg forsøkte å holde tempoet oppe og snittfarten et stykke under 5 min/km. Spillelista hadde derimot slått seg vrang, og det var ikke måte på så mye jeg måtte trykke for hver fine låt jeg jaktet på (MÅ få slettet samboerens musikkatalog fra nanoen min, snarest!). Selv om jeg løp store deler helt alene, var det heller aldri fare for å løpe feil, for løypa var veldig godt merket. Det tyngste partiet var som vanlig midt i, ved 4-6 kilometer, der man begynner å bli sliten, men fortsatt har langt igjen. Det frister så veldig å bare sakke ned tempoet og hvile litt! Jeg tenker da hardt på at det bare er å holde ut til 7 km, for da skal resten gå fint. Tre kilometer er jo bare en oppvarmingsdistanse. Målet ved 7 er også å kunne øke bittelitt, for å få en vakker, negativ splitt på statistikken. En forferdelig bratt og lang bakke på slutten satte definitivt en stopper for noen tempoøkning siste kilometer, men jeg beit blikket fast i ryggen på Bøler IF-dama som jeg også løp lenge bak ved OM, og kom i mål til grei tid. Ett minutt saktere enn persen fra Sentrumsløpet, men allikevel langt raskere enn Strømstadmilen og Sørlandsløpet. Men selvfølgelig, man kan ikke sammenligne ren tid, siden alle løp er så forskjellige.

Jeg må allikevel innrømme at skuffelsen er stor når man verken får medalje eller noe som helst annet, den lille barnlige gleden over å gjennomføre. Det er alltid premier til de beste, men hva med alle oss som aldri kommer til å ende opp blant de beste? Arrangørene redder seg allikevel inn med uttrekkspremier, og Kristin som gjorde en kjempebra 5 km til å være så fersk i løping, stakk av med et medlemsskap i Kondis. Vi andre får ta vare på startnummeret.

Imponerende for å være et såpass lite løp var at samtlige resultater og mengder med bilder lå ute på nettet samme kveld. Det kaller jeg effektivitet. En herlig dag, og et løp som absolutt kan anbefales å delta på i 2012!

Og hva er vel bedre enn å komme hjem til dette?