Jeg holder på de gode tankene. Så mye mer tid til å være sosial, til å freshe opp hus og hjem, til å lage skikkelig middag, til å leke med barna. Og ikke minst: alt jeg nå skal få lest!
Men på dag tre er nytelsen på vei til å gå over. Gir det mening i tilværelsen at huset er hakket renere enn ellers (når man ikke er så mye hjemme, så ser man heller ikke hvor ille det er, en vinn-vinn situasjon)? Er det vits å lage skikkelige middager, når det er de enkle og kjappe ungene faktisk spiser noe av? Synes virkelig noen småbarnsforeldre det er oppriktig givende å pusle puslespill og leke i dukkehuset med barna? (Misforstå meg rett, jeg liker å tilbringe tid med dem, men ikke å måtte være tilstede i all lek).
Det er lenge siden jeg har lest en god bok. Den forrige må ha vært Beate Grimsruds "En dåre fri", en fascinerende bra roman. Første bok unnagjort i går var Johan Harstads novellesamling "Ambulanse", som jeg lenge har hatt på lista. Forhåpentligvis er den neste jeg gyver løs på så altoppslukende at rastløsheten min temmes mens jeg leser. For det klør, jeg vil ut! Ingenting frister mer enn en lang, rolig løpetur langt inn i Østmarka, i høstskumring og jevn rytme, uten begynnelse, uten slutt. Jeg holder på følelsen og gleder meg til å være der ute igjen. Noen uker kan gå kjapt eller sakte, alt etter hva man innstiller seg på. I stedet for å sutre skal jeg senke skuldre, puste dypt og ikke tenke på hvor jeg kunne vært, heller på hvor jeg er. Her. Nå.
10 kommentarer:
Nei, puslespill og dokkehus er moro i sånn ca. 5 minutter. men dt er jo bra, for bare man setter barna ignag, så kan man snike seg litt unna etterhvert.
jeg har noen løpebøker; FIRST, Best på Løp og What I talk about... Si ifra så kan jeg løpe innom deg med de ;-)
Du får bare holde ut! Forstår din frustrasjon veldig godt da jeg har måttet ty tul mye alternativ trening dette året..
2 ukers løpepause høres litt ondsinnet ut, men godt at det ikke er noe alvorlig, selv om jeg er nysgjerrig nok til å lure på om det er beinhinnerelatert??
Løpepauser er ille nok men hvis det også er forbudt med alternativtrening kan jeg bare anbefale en ting:
Born to Run, man kommer ikke utenom.
(selv om mcdougall er en dust -)
2 uker går forresten veldig fort, det VET jeg, for bare en mnd siden var jeg 22.
Jeg små-ler, for du har noen gode poenger gitt! ;-) jeg har forøvrig bare et barn så jeg kjenner ikke til tilværelsen hvor barna leker sammen; jeg har levd i tilværelsen hvor barnet krever oppmerksomhet og gjerne vil bruke mamma som lekekompis..... det er definitivt VELDIG slitsomt (intenst)!! men, da setter jeg desto mer pris på at han klarer å aktivisere seg selv innimellom!! Og for å ikke brekke nakken må jeg også være flink til å sette grenser for hvor mange puslespill jeg skal være med å pusle ;-)
Avbrekk kan være en prøvelse men du har ikke mye annet valg enn å forsøke å finne andre måter å aktivisere deg på, finne på ting som gir mening. Jeg blir ikke lenger små-gal av å ha en uke ufrivillig avbrekk fra trening, heldigvis, men tanken på at formen svinner hen, det misliker jeg.... men hvor langt ned faller formen på en uke liksom? ikke kritisk langt ned!! så det er bare å senke skuldrene ;-)
Hadde det bare vært en uke eller to, men her går nok hele november bort. Uansett, det var vel den beste måneden i året, når det først ble slik.
Og for en fin stigende kurve jeg skal få når jeg setter i gang på (nesten) scratch igjen!
Silja, jeg gleder meg også til de begynner å leke harmonisk og fint sammen (en hovedårsak til at vi lagde et barn nr. 2 ;)). Men ja, man setter utrolig pris på de små øyeblikkene der de aktiviserer seg selv!
Skjønner jeg må sette i gang med å lage et barn til ;-) Du er flink til å tenke positive tanker. Hvorfor bruke energi på noe du ikke får gjort noe med uansett? En måned går fort. Gjør unna juleforberedelsene nå så kan du kose deg på løpetur når alle andre stresser i desember :-D
Slenger meg på de andre. En måned går fort, og vips har du fått gjort mye annet.
Jo en måned går fort, men jeg forstår veldig godt din frustrasjon. På den positive siden er dette den beste tiden å ikke kunne løpe på (leter etter positive ting). Hold ut, så blir det enda bedre å løpe når perioden er over. (c:
Hm, jeg lurer også på når søsken begynner å leke harmonisk sammen? Når de flytter hjemmefra? :P
Jeg skjønner utrolig godt rastløsheten din, jeg ville hatet det. Men siden det nå engang er sånn, har du rett i at november er den beste måneden å ta fri. Jeg ville kanskje prøvd å styre unna løpelektyre, for å unngå å bli fristet, men heller lest noe *garantert* altoppslukende - Min kamp, hvis du ikke har lest den, eller krim f.eks.
Ellers kan du jo prøve å gjøre unna julekalenderen først som sist? ;)
Det som ikke tar livet av deg kan bare gjøre deg sterkere!
Legg inn en kommentar