Når man ikke har umiddelbar tilgang til Prozac eller andre "selektive serotoninreopptakshemmere", får man ty til enklere, og langt mer trivelige midler. Her i huset trengs alt man har av energi, tålmodighet og smidighet i den krigssonen vi har for tiden, med to småjenter i sin mest høylydte og voldelige alder. Uten søvn og småsjuk skal man da prøve å ha hyggelige dager sammen allikevel, og for min del er det en etterlengtet nødvendighet med en bitteliten fristund når den lille muligheten byr seg.
Jeg jogget inn i skogen i dag morges, med temperatur på like over frysepunktet. Åh, for en nytelse å trekke inn den kjølige, skarpe luften (lukten av skog, ikke bæsjebleier eller middagsrester), kjenne litt på stillheten, suset av høstvinden i trærne. Skru på musikken og kjenne favorittmusikk fylle hele øregangene (uten avbrytelser, uten skrik og skrål, uten lyden av oppvaskmaskin og vaskemaskin og barne-tv).
Løpe rolig, med lav puls, fordi man i utgangspunktet er så sliten, så sliten mentalt. Begynne det kognitive tankearbeidet, liste opp for seg selv hvor heldig man faktisk er her i livet, hvor mye man har å sette pris på, og kjenne hvordan kroppen samarbeider, jobber med deg. Smertene som har kjentes godt i det siste som nå knapt kan anes. Forkjølelsen som ødelegger nattesøvnen, men som knapt kjennes under treningsøkten. Her. Nå.
Det løsnet ordentlig, og godfølelsene kom fram ved sju kilometer, men da var det også på tide å vende snuten hjem for å slippe mannen avgårde til jobb. Allikevel, det kan være godt å stoppe på topp, for da lengter man bare etter neste tur! Og det jeg lengter etter er en ordentlig langtur etter Astrid sin subbeoppskrift: rolig, sakte, for slik å holde ut lenger enn langt.
Jeg skjønner godt hvorfor jeg løp hele vinteren i fjor, og hvorfor jeg også skal gjøre det i år. Det er en helt egen magi på kjølige dager. Har man kledd seg riktig er kulden det minste problem. I dag traff jeg blink, med tynn ullgenser under tynn løpejakke, løpehansker og tynn buff + varme hodetelefoner. 2XU er et kaldt tøystoff på kalde dager, men går fint så lenge det ikke er kuldegrader.
Takk Fru Løve, for at du minnet meg på denne nydelige løpelåta:
11 kommentarer:
Inspirerende.
, og jeg er så enig, kaldt og kuldegrader er såå mye bedre å løpe i, alt i mellom 5+ og 10- er perfekt.
(du vet vel at 2xu også har fått vinterbukse?)
har alltid likt trening,spesielt jogging, men etter jeg fikk 2 barn har det blitt min måte å få egentid.
Kjenner meg veldig igjenn i det du skriver.
En trenger litt tid til å bare være, og nyte å kjenne at kroppen fungerer (til annet enn å tørke tårer, lage mat, vaske klær og megle mellom to som krangler om en leke)..
har akkurat unnagjort ukas 7.økt.Herlig.
Ca 6 mil ha blitt unnagjort denne uka.
inspirerende blogg du har.Takk!!
Kjenner til følelsen, det er så godt med de turene som nesten ikke ble noe av.
Og nå er det relativt kjølig om morgene ja, har funnet frem hodeplagg i form av pannebånd.
2XU med vinterbukse, say what? Hvor?
Og langtur, det må vi få til før snøen kommer!!!
Ingalill, det visste jeg ikke! Pokker at jeg nettopp kjøpte Nike vintertights, kan vel ikke unne meg en til (eller kan jeg?).
Line, det er godt å høre at vi er mange i samme båt. Hverdagen blir mer hektisk og får store logistikkutfordringer, men man får til det man vil (og jeg tror og håper at jeg blir en bedre mor av trening). 6 mil er jammen ikke lite! Når på dagen skviser du det inn da?
Ja, Anna! Klarer du 6-tempo...? ;-) Hva tror du om Gjersjøen rundt, eller Enebakk, eller tja, fra Ellingsrud gjennom Østmarka? Puh, lystlista er lang!
De har den sikkert overalt, men jeg prøvde den på xxl forleden, helt svart og riktig så fin - og dyr.
(klart man trenger 2 til vinteren -)
Deeeilig! Løping er terapi, det skriver jeg under på. Er sikker på at det gjør meg til et bedre menneske, i alle fall en bedre mor og ektefelle. Jeg gruer for vinteren som kommer, men er helt enig i at det er ganske godt å løpe i denne høstluften også. Håper bare vi slipper lange perioder med -10 og nedover brrrrr
Voldelige og høylytte barn kjenner jeg til! Treåringen min roper og brøler hvis han ikke får det som han vil, og slår storebror (og oss andre) rett som det er. Nå vet jeg heldigvis av erfaring med eldstemann, at det går over (for de fleste i hvert fall:)
Når det er slik, er det ekstra deilig å legge ut på løpetur.
Jeg gleder meg til å løpe i mørket tidlig på kvelden framover.
Ulltrøye og buff! Nå er høsten her! Kjenner at det har blitt et kaldere drag i luften. Inspirerende rapport, du har helt rett i at det er noe eget med sånne kjølige, stille og rolige turer...
Lenge siden sist jeg har vært innom bloggen din..
Høres ut som om du hadde en flott løpetur i høstværet! Skal tenke på deg og løpe meg en tur til helga! (jeg trener mest inne for tiden..)
hei igjenn. Ang spm ditt om når jeg får skvist inn tid til trening, er det en av fordelene med å jobbe turnus(er sykepleier).Før kveldsvakter er da barna i barnehage,og jeg kan bruke tid til trening (og husvask). Hver helg er vi innom Sats, barna trives godt i barnepassen. Ellers så er det gjerne en times trening etter at barna er i seng om jeg har hatt dagvakt.
Er vilje og treningsglede som driver meg ;)
(og ikke minst den utrolig gode følelsen etterpå)
Legg inn en kommentar