Jeg er veldig glad jeg tok rådene om å kle seg tynt, tross 8 grader og svak vind. Var på nippet til å ta på langermet, men veldig glad jeg ikke gjorde det, for sola varmet godt da den tittet frem før start. Jeg var kvalm, svimmel og skjelven, men etter å ha fått avlevert barna til snille svigerinne og møtt Vidarkollega, var det lettere å fokusere. Oppvarming ble gjort i en eviglang dokø som vi rakk med noen minutters margin før start. Jeg fryktet tettpakket snegletempo i starten, men siden vi var sist i feltet fikk vi perfekt tempo fra start. Helt nydelig førstemil! En god boost å se min kjære vinke og knipse fra Dagbla'verandaen (Havnelageret).
Etter å la lest hvor viktig det er å drikke litt på hver eneste stasjon, så gjorde jeg også det, men magen min er ikke vant til sportsdrikk, så det fulgte med mageknip. Den smakte allikevel så godt at det var verdt å drikke det hvert eneste sted. Langs Karl Johan stod også verdens to søteste småjenter og heiet på mamma, og ingenting kunne varmet hjertet mer! Jeg hadde nettopp mistet Vidar, og snudde meg vel 30 ganger før jeg skjønte at jeg bare måtte kjøre resten av løpet alene.
Det fløt fint videre, selv om det gradvis kjentes bedre og bedre både her og der, men utrolig nok intet problem med legghinnene! Plutselig rundet vi ved Skøyen og det var strake veien tilbake. Ved Filipstad var det lagt inn en kjempeteit omvei rundt et dødt betongområde. Burde da finnes triveligere veier å velge ut? Det verste var allikevel brostein! Forferdelig å utsette ømme føtter etter 19-20 kilometer med ujevn, klumpete brosteinsunderlag. Skrekk og gru. Men det økte konsentrasjonen og fikk meg til å glemme hvor sliten jeg var, så noe godt kom jo ut av det!
Hastigheten hele løpet lå på mellom 5:05 og 5:26, og jeg er utrolig fornøyd med det! Slutt-tid 1:53:10. Hadde jeg derimot studert kartet litt nøyere kunne jeg lagt inn en litt lenger spurt, men jeg "sparte" meg litt for lenge og fikk plutselig bare en 50 meters innspurt da jeg brått så målet der fremme. Åh, så vondt å stoppe! Ryggen! Lår og legger! Følte jeg var den eneste som vraltet som en 90-åring, men jeg hastet desperat bort til vann&banan-området for å hive innpå etterlengtet næring. Kaldt ble det også plutselig, og etter en peptalk med Vidar bar det videre for å hente barn og dra hjem til seriøs matorgie.
En fantastisk opplevelse! Fylt til randen av stolthet! En ting er sikkert, det er ikke slutt på løping for denne dama. Jeg sitter her nå, med ømme muskler og ledd, og er veldig klar for senga.
Behagelig, fullkommen ro i sjelen. Nesten litt tom..? Hva nå?
5 kommentarer:
Gratulerer så mye med vel overstått! Kjempemorro å lese. :)
Heia Marit!
Gratulerer med gjennomført løp.
Jeg tenker vi får referat fra flere lange løp fra deg etterhvert :)
Kjempebra jobba - gratulerer med flott tid! Godt å høre at det gikk fint med leggene.
Kjempeflott tid og løp.
Gratulerer!
Gratulerer med fin tid og gode løpsopplevelser:-)
Less is more! ;-)
Legg inn en kommentar