Bislett med nye babyer.

Nå klarte jeg ikke å holde igjen lenger. Jeg smatt over veien til Löplabbet i lunsjen og ba om et par ikke altfor tunge mengdetreningssko med moderat demping, og kom ut igjen ti minutter senere med et par smekre, knallblå New Balance 1080. Sukk! Det var ikke få ganger resten av jobbdagen jeg gravde nesa godt nedi skoene og inhalerte dypt.

Da passet det også fint at jeg hadde en avtale på Bislett med Vidar etter jobb, slik at skoene fikk debuten på et rent og pent underlag. Kan ikke skitne til slike skjønnheter ute i snøsørpa med det aller første!

Vi varmet opp med 6 runder (3,3 km) og prøvde deretter ut litt forskjellig fartslekintervaller. Vi byttet først på å ta hverandre igjen med en runde, og løp deretter annenhver runde tempo/hvil. Fytterakkern så tungt det er å løpe litt fortere enn normalt over litt lengre tid! Men det er også interessant å se at man raskt henter seg inn igjen med noen minutters hvile. 20 runder ble det totalt. Det merkes også ekstra godt i beinhinnene med tempoløping, og da er det nok bra man gjør det på et så mykt underlag.

Den blå timen.

Skoene kjentes bra ut og satt godt på foten, selv om de trenger litt tilvenning. Fotsålene var nemlig både ømme og såre etterpå. En god og effektiv økt, selv om det var i overkant folksomt der inne. Det er noe med å løpe ute i friluft, langt inne i sin egen verden...

Slik var det nemlig ikke dagen i forveien, der jeg hadde en magisk kveldstur i skogen. Jeg fulgte lysstrålen fra hodelykta, pustet inn den skarpe, fine vinterlufta, observerte vagt reflekskledde mennesker jeg passerte underveis. Så lett og rytmisk uanstrengt er det lenge siden jeg har opplevd 8,5 kilometer i småkuperte Grønliåsen. Jeg rakk det også akkurat før snøen begynte å lave ned.