Iskald løpelykke i vinterland.

Endelig var det tid for ukens langtur, og det ekstra fine med helg er at man kan legge løpingen til formiddag. Det er spesielt herlig å starte i mørket, løpe i demring og soloppgang og våkne til live sammen med dagen. To mil med favorittmusikk på ørene, frisk luft i lungene og en kropp som svever. Ahh!

Jeg var litt for overmodig i de 8-10 kuldegradene i dag, og burde hatt to lag på beina og hendene. Det er kaldt når man ikke løper så fort at pulsen blir høy, og å skulle fikle med å ta av og på brodder underveis, ta bilder og sjekke kart, så blir det fort litt neglsprett.

Men allikevel, i dag fikk jeg kjenne rimfrosten i øyevippene, og det var virkelig en magisk og crispy vintermorgen, aldeles nydelig! Selv om underlaget det meste av turen var glatt og klumpete av is, så ødela det verken humør eller bein. Broddene ga tryggheten, men fotsålene ble såre etter en halvtime, så de kom ikke på igjen før de siste, farlig glatte kilometerne.

Stensrudtjern.

 Vakre vinter! Hvem savner sommer nå?

Et av de heller tyngre partiene.

Det gikk trått i skogspartiene, og der kom jeg på neste punkt for ønskelisten til jul: gamasjer til løpesko. Det blir nemlig fort vått og kaldt når man vasser gjennom snø.

Det er lenge siden jeg har løpt så langt med så lite vondt! Ikke et knyst fra mage og legger. Litt krangling i knærne, men det skulle bare mangle på det ustabile og utfordrende underlaget. Ren løpefryd! Kanskje var det også smart å fylle Fres i drikkebeltet i stedet for solbærtoddy?

Der kommer også neste spørsmål opp. Hva er det beste å få i seg, en drikke med koffein, uten sukker, eller en med sukker, uten koffein? Sånn etter to lengre testturer, så mener jeg at denne fungerte veldig fint:

Winter is the new loud!