-3 dager, klar til avreise!

Tankene har for alvor begynt å kverne. Værprognosene ser fortreffelige ut! Løpeskjørt og CEP-strømper? Caps eller solbriller? Musikk er uaktuelt, på grensen til uhøflig. Det er tross alt et live band hver 500 (!) meter, hele 80 tilsammen. Jeg må for all del ikke se ned i bakken underveis, men på alle severdigheter og mennesker langs løypa. Det kommer til å bli helt fantastisk, den perfekte sightseeingtur. I hvert fall de første to timene, som skal nytes fullt, fordi det går rolig og uproblematisk. Ved siden av min kjære S og gode kollega V, kanskje til og med A&N.

Våre utvalgte.

Hvordan ferden går videre, når vi må begynne å kjempe hver vår kamp, der S passerer distansepersen sin på 20, og jeg min egen på 34, først da begynner det blodige alvoret. Da trår vi inn i det ukjente, fryktede. Kanskje møter vi den beryktede Veggen. Men jeg er klar (tror jeg). Jeg gleder meg til å møte deg, Vegg, for jeg knuser deg lett!

Jeg prøver å ikke tenke på tid, men klarer ikke helt å la være. Kjapp hoderegning sier meg at det realistisk sett vil bli noe rundt 4:15 hvis tempoet holdes stabilt. Sub 4 hadde vært veldig kult, men det blir nok for tøft på debuten. Jeg ble overrasket selv ved de siste langturene hvor vanskelig det faktisk var å fortsette i det jevne tempoet når det begynte å røyne på. Det er så utrolig mye mentalt som alt står og faller på, når hele metabolismen føles nær kollaps.

Planen er i hvert fall å holde jevnt tempo på 5:50-6:00 min/km, og så får vi bare se hvor lenge det holder.

Målet må være å gå minst mulig, kun kort ved drikkestasjonene, siden jeg ikke er i stand til å drikke joggende uten å få alt i vranga. Næringsdoser må jeg putte inn med jevne mellomrom, sånn først etter en drøy time, og deretter hver 5. kilometer. Gel og energibar, det er safe. Sportsdrikk har jeg dårlig erfaring med fra korte løp, når pulsen er høy og magen vrenger seg av anstrengelsene. Kanskje går det bedre på en rolig langtur? Pokker, jeg skulle testet det mer. Bananer er det eneste jeg kan se de deler ut underveis, og det slår meg at jeg heller aldri har testet det underveis på turer. Hvem gidder å dra med seg bananer på løpetur, liksom? Men det burde gå bra, de fleste mager tåler vel banan.

Jeg gleder meg i hvert fall noe vanvittig til å passere målstreken! Den følelsen. Helst sammen med kjæresten min. Og til pilsen etterpå! Medaljen. Rusen. Et minne for livet. Noe å være stolt av. Noe jeg kan fortelle oldebarna mine når jeg sitter der skrukkete og invalid på gamlehjemmet. Og kanskje, kanskje noe jeg kunne tenke meg å gjøre igjen...?

Jeg fikk luftet beina en siste tur i kveldsmørket, 5 små kilometer. Rakk ikke en gang å bli svett.

Dette er hva du må gjøre før søndag: trykk HER. Trykk deretter på enter motivational message

Fyll inn navnet mitt eller nummer 3284 og legg inn en liten energiboost som jeg kan lese av en diger skjerm 34 kilometer ut i løypa. Når jeg har kommet til det punktet, trenger jeg definitivt alt jeg kan få av styrke for å holde ut de siste 8 kilometerne. Lenger enn 34 har jeg tross alt aldri noensinne løpt!