Hvorfor så trist? Jo, fordi jeg til min store skrekk oppdaget at sykkelen var stjålet i natt. Er det mulig å være så uheldig? Kun 4 måneder gammel. Andre sykkel på et år. Men jeg orker ikke deppe, det ble nok av det sist. Må bare kjappest mulig få unna papirmøllerunddansen, sånn at jeg kan fortsette å tenke på Berlin. I hvert fall prøve å ikke tenke på hvor ubehagelig det er at noen har brutt seg inn på eiendommen vår i nattens mulm og mørke.
Siden det både regnet i dag og har rukket å bli bekmørkt etter at barna er lagt, falt valget ganske lett på tredemølla. Ikke vits å bli søkkvåt for en skarve rolig 8-kilometer? Det var dagens plan, og sånn ble det. Rolig start, gradvis økning til ikke mer enn 5:13 i noen kilometer, før gradvis tilbake til 6:00-avslutning. Stive hofter og litt tunge bein etter gårsdagen, så da var nok denne miniøkta fornuftig.
.JPG)
3 kommentarer:
Æsj! stjålet sykkel er ikke noe morro. Jeg har blitt frastjålet 3 stk og er lei. :-(
Det er så utrolig frustrerende! Så mye styr og stress fordi noen bare er idioter.
Var det derfor du begynte å løpe så mye? Du gadd ikke sykle mer? ;)
Så bra du fikk igjen sykkelen. jeg har aldri vært så heldig men jeg fikk igjen en gassgrill noen rappet for noen år siden.. hehe den stod igjen borti veien :-)
hehe nei jeg har vel alltid løpt på en eller annen måte, sykkel har mer vært til transport. men det var vel i februar 2008 at jeg bestemte meg for å løpe en maraton også gi meg. hehe men så ble det en til og så kom ultraløp også ble det 24 timers også fant jeg ut at jeg var endorfin junkie.. jaja :-)
Legg inn en kommentar