Jeg har nesten (men bare nesten) lyst til å ta med kamera, bare fordi det gir så utrolig gode og morsomme minner. Jeg har løpt Sentrumsløpet kun to ganger før, første gang i 2008 (uvitende med minsta som en bitteliten ert i magen). Min kjære S tok utfordringen (eventuelt tryglingen) på strak arm da jeg løpsdagen brått sto uten løpeselskap. Han løp med kamera i hånden, og jeg smiler fortsatt av bildene. Tiden ble 51:58.
 |
| Og så så masse klær da! |
Vi er nå 4-5 kollegaer som helt sikkert skal løpe, og det har i månedsvis vært det store samtaletemaet. Det var selvfølgelig stor stas å hente startnumre og chip så det ble enda mer virkelig! Været ser ut til å bli bortimot perfekt, og i dag fikk jeg akkurat i tide hentelapp fra posten med lørdagens 2XU-shorts (så får vi krysse fingrene for at den passer). Kan jo ikke løpe i tights hvis det blir 16 grader og sol! Problemet er sko, siden jeg faktisk ikke er særlig fornøyd med noen av de jeg har. Jeg har fått vondt under sålen de siste turene med nye Mizuno, men alle andre sko blir for trange for de neglløse og såre stortærne mine. Jeg anter allikevel at fotsåle og stikkende knær vil roe seg ned med to løpefri dager. Men så var det siste spørsmål da, som også Anna stiller seg: musikk eller ikke musikk?
Vi har også nå fått tildelt etapper for debuten i Holmenkollstafetten helgen etter, og det vil jo bli en helt annen type løpsfest! Ikke så ofte man har muligheten til å løpe som et lag, i stedet for bare for seg selv. Det har man nok litt godt av, så får man også flere å dele gleden med.
I dag plukket jeg med mine trollprinsesser fra barnehagen for en etterlengtet Body Pump-time på SATS igjen. "Mamma, kan ikke du hente oss aller sist fra fra mini-SATS, for vi vil være der kjempelenge!" Det er litt enklere nå, uten dresser og vinterstøvler, luer og votter. Bare å slenge ene på skuldra og føyse den andre av gårde på jakt etter monstre - så kommer man seg til og fra SATS konfliktfritt og raskt - gjerne med løfte om en yoghurt når vi kommer fram.
Men hvilken idiot satte en hel handlekurv med slike til halv pris foran kassa på Rema1000?
Siden dette blir siste linje før lørdag må jeg bare føye til det her:
Anna skrev noen veldig bra ord som jeg håper hun tilgir meg for å sitere (fordi alle burde lese dette, og jeg selv må lese det om og om igjen!)
"...her gjelder positivt selvsnakk. Være den superkvinnen du er skapt til å være, fra start til slutt!(holde igjen litt i starten da). Gjøre smerten om til noe positivt. Flytte fokus fra smerte til mestring. Gjør det vondt ved 8 km, så har du tross alt kommer så langt. Fokusere på armene når beina føles tunge. La kroppen jobbe for seg. Stoppe tankekjøret. Don't think, RUN!"
11 kommentarer:
Kloke ord (noteres)!
Så koselige bilder, det løpet i 2008 så veldig fint ut :)
- Jeg ville definitivt løpt med musikk, men jeg gjør nå alltid det uansett da, bortsett fra på terrengløp.
Håper du finner ut av skoproblemet! Og LYKKE TIL!
Lykke til på lørdag!
Første tanke: du kommer til å knuse den 2008-Sentrumsløpstiden. (c: Enig angående det med kamera. Lurer på om jeg tar iPhonen i lomma. Det plager meg ikke når jeg gjør det ellers... Kommer an på antrekk.
Håper du finner frem til sko som ikke plager (mer enn nødvendig). De ordene fra Anna har jeg tatt med meg, og skal brukes aktivt under løpet. Sånt funker, for tankekjør blir det uansett og da er det viktig å holde det på den positive siden. (c:
Pain in life is inevitable but suffering is not. Pain is what the world does to you, suffering is what you do to yourself. Pain is inevitable, suffering is optional.
Dette er buddhistisk tankegods, men Haruki Murakami bruker den siste setningen i "Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping". Og med å gjøre mot seg selv, menes ikke å løpe Sentrumsløpet eller ikke, men å tenke at smerten er lidelse og bare noe negativt.
I motsetning til Murakami og Astrid ville jeg definitivt løpt uten musikk, men jeg gjør stort sett alltid det. Har kuttet ut lydbøker også. Men det viktigste tror jeg er å ikke forandre så alt for mye i forhold til hvordan du pleier å løpe. Og hvis musikken hjelper deg til å holde lidelsen unna og å godta smerten, så er det kanskje en god ide å ta den med
KG
Masse lykke til, du kommer til å sette ny pers med minst 10-12minutter! Ikke ofte man gjør det assa ;-)
Og den der Rema1000 greia; kan det være nødvendig det a? jeg går alt for lett i fella når godisen kommer på 1/2-pris etter jul og påske ;-)))) Silja
Så utrolig koselige bilder, og minner! S får vel bare løpe etter /foran deg som en paparazzi?!
Jeg tror jeg velger musikk; det blir litt som KG skrev, da kan jeg flytte fokus bort. Og veldig hyggelig å bli sitert altså! Tror vi jenter trenger mye positivt selvsnakk, også i hverdagen. Og uansett smerte, tid og perser og alt det der, det skal være moro. Det er ikke en kamp mot klokka. Det er din tanke og kropp i et fabelaktig samspill. Du sier du ikke vil høre din egen pesing når du sliter. Bruk den! Finn rytmen og fokuser på den. Kjenn at selv om det er tungt og du sliter, så mestrer du. Og uansett, så gjør du så godt DU kan. Bedre kan man ikke.
Lykke til, håper vi sees!
Aiai, debuttiden skal ikke bli noe problem, og forhåpentligvis skal det også gå greit å slå fjorårets 51:58, men fornøyd blir jeg først hvis jeg kommer under 50!
Murakami-boka står på lista over hva som må leses. Nå er det nesten så jeg konverterer til buddhismen, KG. Vise ord som skal pugges til et mantra for lørdag!
Blir nok til at jeg dropper musikk, selv om det er litt tortur å høre sin egen smertejobbing :)
JA, vi må for all del ikke glemme å ha det moro og kose oss, for vi gjør jo tross alt noe vi digger!
Eg kommer til med å stå og filme når du kommer i mål min kjære Maritur :) Gleder meg stort!!!!! Kleeeeeeeeemmmmmmmmmm
Ehhh det var altså Kristin McIslandur som la inn den kommentaren ikke du selv kjære :)
Hihi, Kristin! Du skal faktisk være med selv, og det blir en løpsfest uten like!
Legg inn en kommentar