Vi var litt usikre og forvirra, siden ingen av oss hadde vært med på dette før. Så mange spørsmål, så mange risikofaktorer og usikkerhetsmomenter! Jeg anså mulighetene for at noe kunne gå galt for ganske store. Hva om en eller annen ble forsinket til vekslingspunktet eller havnet på feil sted? Alt kunne jo gå i vasken for litt feilberegning.
Vi møttes ved Nationalteatret og fikk hilst på de ansiktene vi ikke kjente fra før, fordelte etapper og startnumre og fikk tatt gruppebilde. Dette var jo tross alt eneste tidspunkt vi alle var samlet denne dagen.
 |
| Best Western Hotels Norway! |
 |
| Vekslingspunkt 8. etappe - vi venter og venter. |
For en perfekt etappe jeg fikk, helt oppå toppen av hele løyperuta, på Besserud. Jeg syntes nesten litt synd på de som lidende klatret seg opp de lange motbakkene til vekslingspunktet. Enda mer medlidenhet med de som ikke ble møtt av en lagkamerat, men virret rundt og ropte fortvilet etter makkeren sin. Det skjedde med flere, og jeg lurer på - orket de å løpe en etappe til? Blir man disket da? Mette som jeg fikk pinnen av så ganske så sliten ut. "Dødsbra!" fikk jeg ropt, før jeg kunne løpe beruset nedover bakkene. Jeg følte meg omtrent som et barn igjen, og minner fra friidrettsstafetter i barndommen strømmet på. Tenkte vel noe sånt som at å løpe så raskt i nedoverbakker er døden for leggene mine, men skitt au, en så kort distanse må de da for guds skyld takle! Det var ganske spredt med løpere og ikke så mange å ta av, men jeg plukket i hvert fall 1 - 2 - 3 - 4, og det føltes digg.
Når jeg ser på resultatet for min distanse i ettertid så gjorde jeg det egentlig ikke så veldig bra i forhold til de andre på samme etappe, så det fins rom for forbedring! Spurting er ikke min sterke side. Jeg har vel knapt spurtet noe som helst i voksen alder, så det så sikkert litt corny ut med tanke på teknikk og slikt. Men moro var det, og det var jo det viktigste!
Distanse 1800 meter på 6:22 (på nettet fikk jeg tiden 6:13) med snittid på 3:33 i følge Garmin.
Laget vårt kom i mål på totaltid 1:24:42, som nummer 85 av 117 lag i gruppe A5. VI KLARTE DET!
Siden det føltes litt snaut å bruke en hel dag på å løpe bare 1800 meter, fikk jeg med Sigrid på å løpe rolig de 4 kilometerne til Bislett etterpå for å se om vi rakk å se ankermannen løpe i mål. Så stive legger! Men allikevel, så godt å jogge dem ned og få myket dem litt opp. Vi kom dessverre noen få minutter for sent til sluttspurten, men fikk nå danset litt rundt på stadion i lykkerus over å ha gjennomført dette. Jeg skulle så gjerne ha snakket med hver enkelt deltaker etterpå, hørt i detalj fra hver eneste etappe, men jeg hadde en barnevakt å avløse og la av gårde på hjemveien med en YT innabords. Litt vonde bein og mageknip fra sjokolademelka, men allikevel en behagelig hjemtur som ga litt ekstra kilometerantall for dagen.
| Start Time | May 14, 2011 5:27 PM |
|---|---|
| Distance | 11.49 km |
| Duration | 1h:01m:31s |
| Avg Speed | 5:21 min/km |
| Max Speed | 2:31 min/km |
| Calories | - |
| Elevation | 189 m ↑ / 214 m ↓ |
| Heart Rate | 146 / 159 |
Totalt ble det altså over 19 løpende kilometer på meg i dag. Herlig!
Og nå går jeg som ei gammal kjerring. Vondt.
Men hei, om et par dager går turen til Sør-Spania, så der skal løpeskoene på igjen!
10 kommentarer:
Så morsomt å lese om den fine opplevelsen du har hatt i dag! Jeg er helt enig, det er kjempegøy å treffe blide folk med startnr. på brystet overalt, det blir en helt spesiell stemning av det... Og gratulerer med en helt svimlende rask fart, hvor mye rom for forbedring har du egentlig? Med mindre du får deg vinger? :)
(Broren min fant ikke den han skulle veksle med, så han måtte løpe både etappe 10 og 11 - over 4,3 km tilsammen, litt lenger enn mine 1100 m :P Tror det var mange som endte opp med doble etapper!)
Jeg er egentlig enig, det var jo raskt nok, men det var allikevel veldig mangs som raskere (neste gang skal jeg ta igjen flere!).
Åh, stakkars broren din! Det er jo ufattelig dårlig gjort av den som ikke er der når man skal. Jeg hadde nok vært bitter i lang tid etterpå! Har han noen hevnplan? ;)
Vel, hun sto der, de så hverandre ikke, bare, og hun var utrolig skuffet over å ikke å ha fått løpt, stakkars... Mye rom for dramatikk i HKS!
Godt noen har hatt en fin opplevelse. :o)
Vi var nok blant de som ropte. Han ene stakkars måtte løpe 3 etapper. Tre! Av de verste! Det var det komplette kaos, og jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne for å nøste i hop dagen. :oP
Jeg synes det virker som du løp veldig raskt jeg. Du må bare ikke sammenligne deg med eliten... Det er jo en ganske lang spurtetappe, så du må ha gjort en knalljobb!! Gratulerer. Håper beina ikke lider altfor mye i dag.
Jo, det er sant, Janicke (men jeg tror ikke det var så mange eliteløpere i vår klasse ;)) Beina lider MYE mer i dag enn etter Sentrumsløpet, men det er litt godt også!
Astrid: Ånei, så utrolig kjedelig!! For dem begge! Hun ble vel stående og vente til mørket seig på...? Jeg tror forresten jeg så Torfinn ved etappe nummer 9 (eller var det 10?)
Toneklone: Det er det verste jeg har hørt, 3 etapper! Kaos, ja! Spent på å lese den fulle rapporten på bloggen din.
wow - imponerende! Høres faktisk litt gøy ut også..
Med vinger og motor!
Du er så positiv og løpsglad for tiden at det er (tiger) balsam for slitne sjeler -)
Kaos var jammen bare forbokstaven. Men nå har jeg skrevet det av meg, humøret begynner endelig såvidt å letne og jeg ser fram mot Gøteborgsvarvet. da kan jeg bare tenke på meg selv - ikke 14 etapper til. :oP
Er leggene greie i dag, eller er de vondere?
Legg inn en kommentar