Hvorfor er det så mye vanskeligere å holde seg høyt oppe i puls på en treningstur enn i et konkurranseløp? Det sier seg vel selv, det er jo ikke så veldig motiverende å bare kjempe mot seg selv. Uansett så tenker jeg at jeg en gang i blant bør prøve å presse meg litt ut av den komfortsona (selv om det er så utrolig godt å holde seg i kosesona med puls på 145-155). Det beste sted for mine bein å presse seg ekstra er selvfølgelig i skogen, og jeg er så heldig å ha fine løyper i Grønliåsen like ved huset. Kuperte løyper slipper man ikke utenom her i Osloskogene (bortsett fra Sognsvann da), men god trening er det, og det perfekte underlaget også.
Dagens skautur: 8.14 km, 41:26 min, snittpuls 158.
Jeg klarte å holde meg i den ukomfortable sona det meste av tiden, men allikevel var pulsen mange hakk lavere enn for eksempel i Larviksløpet og Sentrumsløpet, der snittpulsen var 166, altså drastisk høyere. Om ikke annet så er det jo en interessant observasjon. Hva kan jeg så lære av det? At jeg må tørre å presse meg selv enda hardere. Urk.
Leggene var nesten tilbake i godformen igjen, og de mange hviledagene gjorde som vanlig godt (enda så uutholdelig lange de er). Man setter så utrolig pris på smertefrie turer når man har hatt vondt en stund! Og følelsen etter en løpetur der man har holdt seg i en ukomfortabel sone er også noe helt for seg selv: fantastisk!
Mai kom og gikk, og oppsummeringen av den viser ikke den store variasjonen, men det ble jevnt oppgjør mellom sykkel- og løpskilometre. Godt å komme i gang med sykling til jobb, men nå er doningen levert inn til XXL for en liten spa-behandling, så blir den forhåpentligvis støyfri!

8 kommentarer:
Får du opp pulsen og kommer deg ut av komfortsona når du løper intervaller? I såfall kan du jo dra deg selv litt i nakkskinnet ved å løpe noen intervaller heller enn å "kritisere" deg selv/fortvile over at du ikke klarer å komme godt opp i puls på rene løpeturer....??
Jeg er aldri oppe i samme puls på løpetur som når jeg løper konkurranser; jeg ligger relativt høyt i puls men når aldri 180 liksom :-)
Ja, intervaller er vel det beste, men tenkte at det var fin variasjon å prøve å presse seg en hel tur også. Burde komme mye høyere i puls på intervaller. Du er vel flink til å løpe intervallturer alene også du?
Når er neste løpet ditt, forresten?
Jeg har det også på samme måte. Løper veldig sjelden med så høy puls på trening som i løp. Men tror vel egentlig det er bedre å komme opp i puls på intervaller eller under deler av treningsturen hvor man kjører høyere intensitet? Hadde en økt i denne ukens treningsprogram hvor de to første km var oppvarming, deretter 6 km "snabbdistanse" og så 2 km nedjogg. Pulsen var høy på slutten, men snittet ble jo ikke så høyt da... Godt at leggene blir bra etter noen hviledager, men blir du aldri kvitt det? Må du leve med det alltid?
Jeg synes det er vanskelig å holde høy puls i nedoverbakker, og dem er det jo også en del av i skogen vår. Og hvis du løper femkilometeren, er det jo direkte farlig å løpe fort nok nedover. Dessuten er du vel i såpass god form nå at du må løpe enda mye fortere for å komme opp i puls. - KG
He he, jeg har jo det motsatte problemet, og tenker at du er heldig som kan løpe uten å komme så høyt opp i puls. Men hva om du bestemmer deg for å gjøre en tempo-økt der du holder samme tempo som du holder i f.eks. 10 km-løp? Da vil jo pulsen garantert følge med. Evt. varierer litt som Janicke sier, f.eks. løpe hver km raskere enn den foregående. Eller løpe i kupert terreng så du får naturlig "fartslek". Mulighetene for selvpining er uendelige :)
Min puls er helt ute av kontroll for tida (regner med det er Garmin og ikke kroppen), har nemlig hatt puls opp i 240 i de siste 5 løpene. Nå er min makspuls ganske pålitelig målt til 188, og dit kommer jeg aldri, verken i løpe eller på trening. Men det er som Silja sier, mye lettere å presse pulsen høyt på intervaller, og da er kanskje bakker aller best. Du kan jo varme opp en runde i lysløypa og så ta en av bakkene og kjøre opp i mot max (det MÅ koste litt) og gå rolig ned igjen. Selv sverger jeg uansett til intervaller på mølla. Mye lettere å kontrollere tempo og intensitet.
Mange interessante innspill her om all variasjon man kan gjøre ut av løpeturene.
Som du sier, Astrid: Mulighetene for selvpining er uendelige!
Janicke, det er sant som du sier at snittet blir jo lavere når man har med opp- og nedtrapping. Jeg ser at jeg lå på rett over 160 i "snabbdistansen", og jeg bør være fornøyd med det. Som svar på leggspørsmålet, så tror jeg at jeg må tilpasse meg dette for resten av livet, ja. Hver gang jeg prøver å øke mengden bare bittelitt, så kommer smellen igjen.
Anna: Slike pulshopp har jeg også hatt noen av på Garmin'en, særlig i starten av en tur. Merkelig, og litt irriterende!
psstt, har dere prøvd å vaske pulsbeltet??
(Holder meg forøvrig langt unna pulsdiskusjonen -)
Legg inn en kommentar