søndag 12. juni 2011

Søndagstur i vått terreng!

Noen har lekt seg med å skru av og på krana for full styrke denne uka, og jeg har stort sett hatt flaks med å rekke fram til jobb på sykkel eller i løpesko før regnet har styrtet ned. Allikevel, så hett og lummert det ble utover uka, var jeg faktisk glad det regnet da jeg syklet hjem den ene dagen jeg ikke slapp unna dråpene. Endelig litt frisk avkjøling!

Jeg prøver å ikke la været hindre meg altfor mye i planene jeg har lagt for utetrening, men det legger allikevel en demper på lysten. Heldigvis strålte sola søndag morgen, og jeg var klar for en langtur med KG. Langturer er alltid triveligst med selskap!

Vi la av gårde opp, opp, opp og innover Østmarka, 260 høydemetre på de første 6 kilometerne. Det er seige stigninger, men allikevel så oppløftende når man etter hvert fjerner seg først fra biler, deretter asfalt, og så entrer idylliske, frodige skoger. Det åpenbarer seg uberørte innsjøer, og det eneste man hører er vindsus og fuglekvitter. Kun én annen jogger møtte vi inne i løypene der, ikke akkurat som i Nordmarka. Fins det noe bedre enn å bevege seg gjennom slike omgivelser?

En god motivasjon for å forsere slike motbakker er også vissheten om at det alltid følger en belønning i tilsvarende nedoverbakker. Etter fine grusveier opp til turens toppunkt ved Rundvann, tok vi av en smalere skogssti nedover igjen.  Det vi ikke var helt forberedt på var at de store nedbørsmengdene hadde lagt store partier under vann. Vi plumpet uti annenhver gang, gjørme til anklene og fossende bekker midt på stiene. Underholdende var det i det minste, der vi prøvde så godt vi kunne å holde oss på beina, mens lyder som "schvupp, schvupp, PLASK, schvupp" ga noen gode latterkuler. Hjelpemeg, skulle det aldri bli en ende på sørpa? KG ga meg en innføring i hva de forskjellige løypefargene betyr, og til neste gang det er jeg som står for rutevalg vet jeg nå at rødmerket løype betyr vinter. De egner seg dermed trolig ikke til sommerbruk, med mindre man ønsker litt ekstra våte og ufremkommelige utfordringer... Beklager at jeg ødela de fine, hvite Mizunoene dine, KG!
Sti erstattet med bekk.

Nok et myrhull.

Sorry, KG

Så kom vi da etter hvert ut på normalt underlag igjen, og vi kunne kassere inn lange, fine nedoverbakker resten av veien hjem. En herlig variert, morsom og utfordrende søndagslangtur!


Start Time
Jun 12, 2011 8:56 AM
Distance
15.03 km
Duration
1h:28m:09s
Avg Speed
5:52 min/km
Max Speed
3:22 min/km
Calories
497 kcal
Elevation
263 m ↑ / 246 m ↓
Heart Rate
143 / 162

3 kommentarer:

Anonym sa...

Det var en veldig fin tur. Lydene og luktene i skogen er herlige. Grønt og frodig var det også, og for noen flotte vann vi passerte! Skoene er litt fuktige fremdeles, og de vil nok alltid ha med seg et skjær av dagens farger. Men hva har man sko til? Og innerst inne er jeg nok litt enig med femåringen min: "Pappa, jeg elsker å gå i vanndammer."
- KG

Endorfinlykke sa...

Ja, når man først har plumpet uti en gang kan man like godt ha det moro og plaske så mye man vil. Neste gang får vi dreie over til Skullerud - litt lengre og litt tørrere.

Astrid sa...

Det så ut som en deilig tur, da - sikkert verdt litt skitne sko ;) Jeg regner med at leggene dine ikke protesterte på det underlaget der...