Galskapstur og distansepers!

Det kriblet i kropp og føtter da jeg så ut vinduet i morges: snø, vind, kulde. Jeg frydet meg ved tanken på å utfordre værgudene, for jeg har skjønt nå at man ikke trenger å fryse selv om det ser fryktelig kaldt ut! Samtidig var jeg litt spent på å møte en gjeng totalt ukjente mennesker (biter de?) og om beina ville samarbeide. Ut bar det:

Så moro å løpe i fullstendig ukjente omgivelser, og trivelig å bli kjent med nye mennesker. Kjempehyggelig å hilse på dere; Astrid, Kristine, Marianne, Vemund, Torfinn, Andreas og Siri! Det var Langturgalskap, fordi løypa var lenger enn lang, og de mest utholdende kunne løpe maratondistansen på over 4 mil (målet mitt var minst 14-15 km og jeg håpet forsiktig å slå halvmaratondistansen). I dag føltes den mest som galskap fordi snøføyka sto tett, vinden beit og underlaget var i perioder både isete og tykt av snø. Det ble verre og verre for hver kilometer, men det gikk allikevel greit siden tempoet var behagelig. Kilometerne tikket avgårde uten at jeg egentlig tenkte over det, helt utrolig hvor lett det er å løpe når man er flere sammen! Kun på slutten ble jeg virkelig kald på fingrene, men så gikk det alllikevel over igjen da vi kom i lunere områder.

Her ved Sognsvann, etter nærmere 19 km:

 

Det var faktisk gøy å løpe i vinterværet, utfordrende og nesten litt spennende! Smertene kom sakte sigende både her og der, og på slutten fikk jeg det plutselig, beina lystret ikke lenger og det var på tide å legge inn årene, så ved Kjelsås og ny distansepers på 25 km vinket jeg hadet til Vemund og Torfinn og hoppet på en buss.

Hjemturen var utrolig kjip, så kald, sulten og tørst på bussen at jeg trodde jeg skulle kaste opp! Bussen korresponderte ikke med toget, så det tok en halv evighet å komme seg hjem, men på stasjonen fikk jeg kastet i meg en Yt-drikk, en kaffe (for å få varmen i kroppen) og en helt himmelsk rosinbolle! Det gjorde ufattelig godt for kropp og sjel, så jeg fikk nye krefter til å karre meg hjem de siste 500 meterne gjennom snøføyka hjem til det varme, lune, pepperkakeduftende huset vårt. Er ganske engstelig for hvordan beina føles i morgen, men det var uansett verdt det.

For en fantastisk opplevelse, tross kulde og smerte!