Det var så vidt jeg rakk å løpe rett etter jobb før det ble mørkt. Men jammen var det vakkert å løpe i solnedgang, se omgivelsenes endring i forhold til lyset, fargesprakende himmel, kjappe seg gjennom skogspartiene før det ble tussmørkt, være så nær verden. Slikt går selvfølgelig ikke å gjenskape gjennom et elendig mobilkamera, så dette var det beste jeg fikk til over golfbanen ved Klemetsrud:
Dagens tur:
Turen gikk fint, ganske rask, men stikkende smerter i ene kneet i asfaltnedoverbakkene de siste 3 kilometerne. Så var jeg fortsatt støl (som faktisk har blitt et sjeldent fenomen nå) etter gårsdagens SatsCorePulse-time. Det var første gang jeg testet denne timen, og jeg fikk raskt assosiasjoner til starten av 90-tallet, i bevegelser, musikk og Cindy Crawfords (e.a.) treningsvideoer. Litt komisk å stå og jogge oppå en vinglende dingseboms, men faktisk også slitsomt!
Da var herved november innviet!
1 kommentar:
Langtur i spurtempo :-)
Golfbanejogg høres jo ut som det må være midt i blinken for vrange legger.
Legg inn en kommentar