En ytterst sjelden gang føles det også som det ikke er verdt det.
Kanskje i dag var en slik dag der man rett og slett skal lytte til hode og kropp og la være? Eller kanskje ikke. Det var rett og slett en mulighet for å teste om det ville være verdt det, så da kravlet jeg over den plutselig litt høye dørterskelen og ut i den friske, skarpe vinterlufta. Våken! Klar!
Jeg sjekket selvfølgelig på forhånd hvem som var instruktør, og siden Nadia er en sikker motivator, var det en enda større grunn til å dra. Det var min eneste mulighet til styrketime før helga og litt for lenge siden sist, så da var det egentlig ikke noe å vurdere. Godt å kjenne det rive i muskulaturen igjen!
Disse timene tar hovedsaklig for seg de store muskelgruppene (markløft, knebøy, push-ups, benkpress etc.), og eneste nedtur i dag var at knærne ikke taklet knebøy og utfall. Vil tro at det allikevel er lurt å gjøre øvelsene, om enn med lite vekt. Etter en slik time føler man seg nesten dobbelt så stor, sterk og frisk!
Og ja, det var så absolutt verdt det!
I morgen blir det løpetur hjem fra jobb med Anna, i ørten minusgrader og isvind! Hohoo, det er vel da man virkelig kjenner at man lever (fordi man er så nær døden...?)
4 kommentarer:
Imponert over at du kom deg ut! Det er veldig sjelden man etterpå tenker at "hmm, den treningen skulle jeg ikke tatt." Det er egentlig bare å minne seg selv om det - men noen ganger er det veldig godt å bare ta seg en ekstra fridag også. (c: God tur i dag - regner med du kler deg godt, brrr.
Janicke, det er så sant, er bare å veie for og imot, så kommer man frem til at det nesten alltid er flest argumenter FOR!
Jepp, idag skal vi kjenne at vi lever! Og skravle og løpe, i den rekkefølgen. Og det er ikke såå kaldt;-)
Anna: 8 minus og frisk bris blir ny Personal Best for min del, men lue, buff og ullstilongs ligger klart! Klarer vi oss uten brodder?
Legg inn en kommentar