Snittid 4:37 min/km er ikke hverdagskost for ei som trives best i 5+, men med så høyt tempo føltes det mer meningsfylt å løpe en så kort distanse.
| Vått, men ikke kaldt, hvis man bare løper fort nok! |
I dag fikk jeg nok en fantastisk oppdagelsesreise i Østmarka. Skogen må virkelig utnyttes så mye som mulig nå som den viser seg fra sin beste side: tørr, lun og lys! Det gikk litt seigt i starten, den langdryge stigningen på ca 4 kilometer før man entrer marka ved Grønmo. Pulsen var høy, tempoet lavt, og det flatet ikke særlig ut før etter 6 kilometer ved Langvannet.
Jeg begynner å bli mer fortrolig med navigeringen, og i bakhodet hadde jeg KGs strenge stemme som ba meg holde meg til de blå løypene (selv om jeg noen steder virkelig følte at et rødt valg hadde vært riktigere retningsmessig). Det var jeg glad for, og stiene var helt upåklagelige. Oppe i høyden lysnet det, og jeg kunne nesten ønske jeg hadde hatt med soveposen, så jeg kunne lagt meg til i lyngen for natta. Virkelig idyllisk!
Ved 8 kilometer begynte det endelig å gå nedover, og resten av turen ble ren nytelse. Og hvilken markaløper blir ikke glad av så mange blå muligheter som det dukket opp her:
![]() |
| Så mange muligheter. Her skal mer utforskes med tiden! |
Totalt 17,4 km på 1:40 min. Helt herlig!


3 kommentarer:
Flink er du!! :-)
Jeg er så imponert over dere som trener i ferien jeg! :-)
Jeg henger meg på Nina. Ferieløping hadde jeg aldri i livet fått til. Jeg hadde garantert løpt meg bort.
Legg inn en kommentar