Hei Sverige!

Straks kjører vi avgårde mot Strömstad, noen av oss for å løpe 5 og andre av oss for å løpe hele milen!

Noen av oss med en heller dårlig oppladning, altså feiring av feriestart med en fuktig og sen kveld på byen på torsdag som fortsatt sitter litt i kroppen... Dette kan umulig gå veldig bra, men det kan allikevel fohåpentligvis bli moro, og det er vel det viktigste!

Det lille jeg har studert av løypeprofilen er det ikke mer enn 30 meters høydeforskjell, men av hva jeg har hørt er løypa preget av mye småbakker opp og ned. Jeg liker det egentlig slik, for variasjonens skyld, men det kan bli vanskelig å få et skikkelig driv i farten. Det blir spennende å se! Det som er sikkert er i hvert fall at det er veldig moro å løpe i helt nye omgivelser.

Synd at ipoden er sporløst forsvunnet, så løpet blir uten musikk, men etter å ha lest nyeste Kondis har jeg fått ideer og inspirasjon for hvordan man kan bekjempe smerte og jobbe mentalt underveis. Jeg skal ta imot smerten med åpne armer, "gå inn i den", oppløse den og legge den bak meg! Jeg skal kjenne etter den store, usynlige hånden som gir meg et bittelite puff når det blir tungt. Jeg skal tenke teknikk, forsøke å treffe bakken med foten like foran eller under hofta, slik at jeg driver kroppen framover i stedet for å bremse (stem), det vil si ha en litt økt frekvens og kortere steg. Se fram, ikke ned og kjenne at kroppen jobber med meg, ikke mot meg. For et fantastisk redskap vi har, denne kroppen vår!

Så får vi nå se hvordan det går. Det skal nok holde hardt å perse i dag, og jeg vet ikke om jeg er mentalt innstilt på å gi det et realt forsøk. En trivelig roadtrip med gode kolleger, en morsom løpsopplevelse og en fin dag skal det uansett bli!