fredag 1. juli 2011

Rolig terrengtur i sommeryr.

Oi, i går var dørterskelen høy! Etter å ha syklet tur/retur jobb og på vei hjem plukket med to barn, en barnevogn og et lass med våte barnehageklær, ramlet jeg inn døra og ned på sofaen. Der ble jeg liggende. Hadde ikke sjans til å komme meg i dusjen en gang! Etter uutholdelig tropevarme på jobb (fortsatt ikke fungerende ventilasjonsanlegg. Argh!), var det bare full stopp i systemet.

I lunsjpausen på jobb stakk jeg over til Löplabbet på jakt etter nye sko. Jeg har ingen optimale mengdetreningssko og trenger også et par til terrengløping, men akkurat denne dagen traff jeg nok på feil ekspeditør. Han hadde ikke noen passende sko i min størrelse og hentet derfor andre og heller upassende skotyper, uten å ha stort å si om dem. Stakkar, de hadde det hett på jobb der også, og jeg hadde dårlig samvittighet da jeg gikk derfra for ikke å ha kjøpt noe. Han fant jo fram så mange skoesker! Typisk meg. Vil heller betale en tusing for et par halvpassende sko enn å ha dårlig samvittighet i et døgn etterpå.

Etter at ungene var lagt tenkte jeg allikevel at det ville være forfriskende med en rolig joggetur. Da begynte det selvfølgelig å pøsregne. Ikke fant jeg nanoen heller, og det var uaktuelt uten musikk. Jeg veide for og imot en halvtimes tid, og fant mange flere for enn imot. Samtidig gikk pøsregnet over til lett yr. Jeg pakket mobilen inn i plast, så var musikken også i boks.

Har jeg mulighet, prøver jeg å løpe på mykere underlag. Til og fra jobb er det kun asfalt, så da bør kveldsløping legges i skogen. Sakte gikk det, men deilig var det. Altfor mye middag i magen, men med superlav puls ble ikke det et problem. Gps er genialt for folk som meg uten stedssans, for i Grønliåsen er det ikke lett å vite hva som er nord eller sør. Enda saktere gikk det, for fjell og røtter var farlig sleipe av regnet, men det var deilig avkjølende med lett yr. Åh, så glad jeg er i skogen!
Høyre, venstre eller rett fram?

Ganske nøyaktig en mil. En veldig rolig og behagelig en, som ga ny energi og positivisme! Og jeg merker meg at terskelen ikke har noen grunn til å være høy selv om man er sliten eller lei, for tar man det rolig nok er det jo ikke slitsomt en gang.


Juni oppsummert: 

Over 32 timer med treningsklærne på. Sånn blir det når man sykler til og fra jobb!

En veldig fin kombo, synes jeg:

3 kommentarer:

Frk. Løpeskjørt sa...

Skogen er deilig! Litt mer variasjon enn på asfalt stort sett.

Imponerende mye trening du har hatt i juni altså.

Og jeg er som deg. Får dårlig samvittighet om jeg har fått mye hjelp i butikken og ender opp med å ikke kjøpe noe. Da føler jeg meg så slem. Det er jo bare dumt egentlig.

Ingalill. sa...

hmm, det eneste jeg ikke kan med gps-en er å finne fram -)

God jobba!

Endorfinlykke sa...

Tone, alle mennesker burde løpe i skogen flere ganger i uka. Balsam for kropp og sjel!

Ingalill, man ser i hvert fall at man holder omtrentlig riktig retning, og ikke plutselig krysser grensa til Sverige (...)