Man får et nytt perspektiv på livet og gremmes over de små, ubetydelige hverdagsproblemer man klager over. Motivasjon til å dra på en løpetur er tilnærmet lik null, for når livet er så skjørt som det er, føles det som hvert minutt må brukes til kvalitetstid med sine nærmeste. Allikevel må man distansere seg, for livet og hverdagen går tross alt videre.
Jeg har tilbrakt et par dager på SATS på grunn av regnværet. Fredag morgen løp jeg på tredemølla uten større plan enn å teste litt fart. Etter oppvarming (8min) satte jeg tempoet på 4:30 min/km og så hvor lenge jeg klarte å holde meg der. 3000 meter, så var det stopp (men fornøyd med det!). Deretter rolig jogg før god musikk på ørene fikk fram energien til en siste innspurt. Totalt 7 km på mølla.
Pulskurvene er ikke vakre etter en såpass uorganisert økt (rar/ulogisk dipp ved 14 minutter også, ser jeg):
Lørdag dro jeg for første gang på lenge på gule timer (Step + Core), og tenkte det ville være interessant å måle hvor høy pulsen egentlig blir på disse timene (fryktet den ville holde seg lavt). Det var forøvrig en veldig god følelse å kjenne at det ikke gjorde vondt i leggene, som har vært grunnen til at jeg har styrt unna steptimer de siste månedene. Og jeg kjente at disse timene må jeg gå på igjen, for med god instruktør og høy musikk blir man fylt av en egen eufori, og man bestemmer mye selv hvor hard økt man vil ha etter hvilken innsats man gir.
Jeg synes denne progressive kurven er veldig fin og tyder på at det har noe for seg med aerobic også. Jeg kom jo såvidt opp til 170, og det klarer jeg til sammenligning også bare ved full innsats på spinning.
 |
| (Målte kun step-delen på 30 minutter) |
Mangel på de store gledesfølelser ga ikke største motivasjon for løpetur, men det var viktig å få gjort det i dag. Mannen har jobbet dag og natt i forbindelse med tragedien som har utspilt seg, og jeg måtte gripe de få timene han var hjemme. Planen er også å delta på Sørlandsløpet onsdag da vi reiser til Mandal. Sju timer med tog, buss og bil alene med to jenter er kanskje ikke optimal oppladning, men jeg burde akkurat kunne rekke løpet som starter kl. 18.30 (ifølge www.kondis.no sto det oppført med datoen 31. juli, og jeg planla ferien utifra det, men jeg oppdaget tilfeldig på www.maraton.no at dette var feil!).
Det passet derfor fint med en rolig langtur, og det gjorde virkelig godt å komme seg ut. Lufte hode og kropp, la tankene fly og sansene leve. 16km i dag var så mye lettere enn 14km i forgårs, trolig fordi jeg holdt meg borte fra terrenget. Alarmen peip fra klokka om skyhøy puls, så der var det nok noe som ikke var som det skulle (synes den har begynt å streike litt her og der, og jeg liker det ikke). En veldig fin tur for avkobling og avreagering.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar