Min kjære S har de siste par månedene fått et noe ambivalent forhold til trening (det vil si totalt fraværende), og jeg har forstått at det siste jeg skal gjøre er å mase. Men man klarer da ikke alltid dy seg, og i går sendte jeg ham en utfordring på sms om å bli med på en spinningtime (type blå = hard!), med påfølgende kalde øl og godis i sofakroken etterpå. Han har ikke vært på en spinningsykkel på sånn ca 13 år, og sist gang han rørte en sykkel var i en slik tilstand:
Med flatt dekk (ødelagt ventil) hjem fra sykkelferie i Danmark i juli... Han har ikke sett på sykkelen siden.
Han er jo såpass ærlig at han innrømmer det ikke er noe han har spesielt lyst til, men han gjør det fordi han vet hvor glad jeg blir. Det kaller jeg bra kjæresteholdning! Det skal jo også sies at han totalt utrent og uforberedt stilte på start til Sentrumsløpet både i 2008 og 2010 fordi jeg ba ham pent om det.
Så ja, det ble Sats Cycling i går med barna på barnepass, og nok en gang hadde jeg vært så uproff å glemme å ta med bleie til minstejenta. Selvfølgelig bæsja hun, og jeg ble hentet drøyt halvveis ut i timen. Tror rett og slett den jenta må få et begrenset matinntak, så utrolig mye og hyppig det kommer ut igjen! Det er bare så utrolig kjedelig med all planlegging og styr for å komme seg til trening med to barn, når det da bare blir en halvveisøkt. Jeg dro i forveien hjem, og tok med glede 4-åringen på skuldrene og minstejenta i vogna opp de bratte bakkene for å få litt mer ut av turen. S tror jeg var ganske fornøyd med timen, selv om det sikkert ikke ga ham nevneverdig blod på tann. Til det var nok instruktøren litt for lite motiverende og "pushy", og musikken litt for dau. Han var dog fornøyd med at det ble spilt en låt av Iron Maiden!
Torsdag kveld fikk jeg en økt med Sats Power - blå styrketreningstime. Veldig godt å kjenne ømheten i musklene etter styrketrening. Jeg har derimot en frustrerende greie med push-ups. Når jeg tar litt ekstra i, kjennes det ut som et "poff" på et spesielt punkt i bakhodet hvorpå jeg får en akutt og intens hodepine, som blir sittende i til neste dag. Merkelig! Noen som kjenner til noe lignende? Jeg har analysert meg til at det vil hjelpe å holde hodet høyt og være godt oppvarmet, men det har tydeligvis ingen effekt. Frustrerende, for halvveis ut i første sett må jeg gi meg, for dess mer jeg da tar i, dess verre blir hodepinen.
Lørdag blir fridag, og jeg håper leggene er såpass gode at jeg kan ta en rolig, kort skogsløpetur på søndag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar