Nordmarkstraver'n

Jeg kom tilfeldigvis over en artikkel på kondis.no om løpet Halvtraver'n som skulle arrangeres nå i helga. Etter å ha grublet på det hele natta (og tapt tilsvarende kvalitetssøvn), meldte jeg meg på torsdag morgen, kun to dager før, og kjente samtidig en yrende kribling bre seg i kroppen. Kun to konkurranseløp har jeg tidligere vært med på (Sentrumsløpet 2008+2010), så dette er et veldig skummelt og ukjent terreng for en fersking som meg!

På jobb samme dag klarte jeg også å overtale min kollega Vidar, som er på samme nivå som meg, så da fikk jeg sikret den mentale støtte og eventuelle trøst. Dette ville også bli en liten test foran Oslo halvmaraton som vi begge skal løpe om tre uker.

Vi burde kanskje studert løypeprofilen noe nærmere, for lite ante vi om hvor tøft dette ville bli! Det startet rolig, altfor rolig syntes jeg, og sneik meg framover i feltet som vi hadde plassert oss langt bak i, for at de raskeste skulle kunne peise avgårde. Inn i dypeste skogen bar det, over bekker, myr og rene gjørmehøl, glatte steiner og sleipe røtter, og bare et rent under gjorde at jeg ikke gikk rett på snørra en eneste gang. Mine fine Mizuno Wave Rider løpesko er langt ifra noen terrengsko, og ikke gode på et sånt underlag. Bratte skråninger, løse steiner, tungt både opp og ned! Men jammen var det godt å kjenne kroppen fungere. Konkurranseinstinktet hadde jeg tydeligvis latent, selv om det er evigheter siden jeg har kjent til noe slik når jeg bare har trent for meg selv. Jeg skulle IKKE slippe fra meg noen av damene foran meg! Kilometerne gikk så sakte, med elendig lap-time i det vanskelige terrenget, og de siste kilometerne, ispedd noen grusomme motbakker, var så tunge, så tunge, men det var bare å bite tennene sammen! 

Jeg visste jeg nærmet meg mål, men selve målgangen la jeg ikke merke til. Plutselig stod bare en haug mennesker rundt en sving og drakk saft og spiste bananer, og jeg skjønte brått (litt sent) at det var på tide å stanse. Jeg tok såvidt de siste meterne igjen en dame som hadde løpt forbi meg hver eneste flate/nedoverbakke de siste 5 km (som jeg så tok igjen i motbakkene). Yes! Jeg hang med, dette klarte jeg, og dette må jeg gjøre mer av (men tvilsomt at jeg orker gjenta akkurat dette løpet)! Jeg ble nr. 13 i min klasse (kvinner 19-35 år) og nr. 35 av totalt 134 kvinner, så det var altså flere bak meg enn foran på resultatlista. Nå kan halvmaraton bare komme!