!HORROR! (75 min LagTempo)

Jeg har herved vært på min desidert verste (tøffeste!) sykkeltime. Skrekk og gru!

Jeg var ikke klar for spinning i dag, men det er umulig å trekke seg når man har forhåndsplanlagt og fått en komplisert familiekabal til å gå opp. Nå som jeg har fått sperret mulighet for å melde meg på timer på forhånd i et par uker (ble med stor sorg blokket etter å ikke ha meldt meg av 3 timer jeg ikke møtte opp til (men jeg prøvde å ringe altså, det var bare ingen som tok den!)) blir det også litt lenge til neste gang jeg får mulighet til denne onsdagssyklingen. Dette er som tidligere nevnt den beste (og eneste) intervalltreningen jeg får for tiden, og den er virkelig hard og effektiv. Denne gangen var det en annerledes og litt lenger time, med haugevis av intervaller, det ville ingen ende ta!

Før jeg dro sa jeg til S at han måtte spørre meg om det var verdt det da jeg kom hjem, for jeg var temmelig umotivert. Innerst inne vet jeg allikevel at det alltid er verdt det, og det er vel nettopp det som fikk meg ut denne gangen også.

Urk, alt var så feil!

• Jeg fikk en litt kjip plassering, bortgjemt i mørket like ved en høyttaler, og endte opp nesten døv på det ene øret (huske ørepropper neste gang, just in case?). 
• Jeg skjønte ikke halvparten av hva instruktøren sa og hadde derfor ingen perspektiv på hvor langt vi var kommet i antall intervaller før pause etc., så jeg tråkket i vei som om hvert intervall var det siste.
• Det var ingen klokke i rommet, og jeg mistet enda mer perspektiv. 
• I tillegg forbannet jeg damene foran meg som prater og ler og prøver å skape en hallelujastemning i disse timene, noe som irriterer meg grenseløst. La instruktøren få prate og lede treningen i fred, da! 
• Nesa renner alltid på spinningtimer, og det er ufattelig plagsomt, for jeg kan dermed ikke puste som jeg vil. Det sier seg selv at jeg ikke får maksimal effekt. Ikke vet jeg hvordan man snyter en nese heller (tips mottas med takk!)
• Pulsbeltet ble så vått av svette at det ikke responderte lenger halvveis ut i timen.

Men bein og kropp fungerte fint, og det er jo det viktigste.

Gruppa ble delt i to, og vi kjørte annenhver intervallbolk: 1 minutt stående + 1 minutt sittende i rød sone, deretter 2 minutter "hvile", gul sone. I en hel evighet. Deretter 10 minutter pause, før en siste halvtime i rød sone, med 1 minutt stående og 1 minutt sittende (hvile).

Kvalm, prustende, pesende, snufsende, sint og fandenivolsk, men fytterakkern så godt det gjorde!

Var det verdt det? SELVFØLGELIG! Og et mer slitent vrak enn det som ramlet inn døra den kvelden skal man lete lenge etter.

Imens kan det mimres over familiesykkelferie, i komfortsone og sommerføre!